Jordbruksavtale som styrker nasjonal beredskap og selvforsyning

– Regjeringen har levert formidable økninger og store jordbruksoppgjør i vår regjeringsperiode. Det er viktig at vi har fått en avtale som ligger an til å nå inntektsmålet.  Med denne avtalen styrker vi nasjonal beredskap og selvforsyning. Vi har tatt et veivalg for å sikre landbruk i hele landet som bidrar til trygghet for fremtida, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen (Ap).

• Sluttprotokoll (PDF)

Årets avtale bidrar sammen med de tidligere jordbruksoppgjørene i denne regjeringsperioden til at jordbruket skal ha inntektsmuligheter på nivå med sammenligningsgruppen i 2026. Nivået på budsjettoverføringen over jordbruksavtalen vil etter inngått avtale være på 29,7 milliarder kroner i 2026, som er en økning på 75 prosent fra regnskap 2021.

Opptrappingsplanen har hatt stor betydning for jordbrukets inntektsmuligheter. I 2021 var det et inntektsgap på 194 000 kroner per familieårsverk, og målet var å tette gapet innen 2027. I 2025 budsjetteres det med at inntektsgapet kan bli tettet allerede i 2025, og avtalen legger til rette for at det fortsatt skal være tettet i 2026.

Avtalen gir en kostnads­kompensasjon og økte inntektsmuligheter tilsvarende en økning i jord­brukets sammenligningsinntekt på 24 300 kroner eller 3,5 prosent fra 2025, før oppgjør, til 2026.

I avtalen er partene enige om å styrke korn, grønt og økonomien i saueholdet og i spesialisert storfekjøttproduksjon. Satsene økes for en rekke av tilskuddsordningene som er rettet mot det grovfôrbaserte husdyrholdet. Det er lagt vekt på å bidra til å videreføre markedsbalanse i denne delen av kjøttsektoren og utnytte beiteressursene.

For saueholdet har partene lagt størst vekt på å bedre økonomien i produksjonen av lam og i noe mindre grad prioritert å heve tilskuddssatsene for sau. For å bidra til mer lammekjøtt økes satsene for kvalitetstilskuddet, samtidig som satsdifferensieringen for ordningen heretter fastsettes med grunnlag i vekt, i tillegg til kvalitetsklassifiseringen.

For produksjon med ammeku heves satsene for kvalitetstilskuddet, driftstilskuddet og tilskudd husdyr. For begge de grovfôrbaserte produksjonene økes satsene for beitetilskuddene for å bidra til bruk av gårdens ressurser.

En avtale som gir økt selvforsyning

Styrking av den nasjonale beredskapen, inkludert matberedskapen, er en hovedprioritet for regjeringen. Løpende matproduksjon er det viktigste bidraget jordbruket har til beredskapen.

– Avtalen inneholder konkrete løsninger for økt selvforsyning og matberedskap. Dette skaper fremtidstro for folk som vil drive med landbruk i fremtida og landbruk i hele landet. Dette er viktig både for beredskapen og tryggheten til befolkningen, sier Sandtrøen.

Regjeringens hovedstrategi for økt selvforsyning er å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, både til mat og fôr. Arbeidet med å øke selvforsyningsgraden må foregå på mange områder, i flere produksjoner, og vil strekke seg over tid. Avtalen inneholder derfor tiltak som gir bedre økonomi i kornproduksjon, økt matkornproduksjon, en betydelig satsing på frukt og grønt og styrking av det grovfôrbaserte husdyrholdet.

Beredskapslager for matkorn er nå etablert og avtalen gir en økt støtte til beredskapslagring av såkorn. For å ivareta tilstrekkelig tilgang på såkorn økes denne ordningen med 3 millioner kroner. 

Satsing på Nord-Norge

For totalberedskapen er det viktig med matproduksjon, næringsmiddelindustri og bosetting i Nord-Norge. Regjeringen har hatt en sterk satsing på Nord-Norge på flere områder.

Årets jordbruksavtale bygger videre på denne satsingen med en betydelig økning for landbruket i Nord-Norge. Det er satt av en egen rekrutteringskvote på 4 millioner liter kumelk i Troms og Finnmark, heve tilskuddsandelen for investeringer i omlegging til løsdrift for storfe i Troms og Finnmark til 65 prosent, og økte satser for distriktstilskudd.

I tillegg heves tilskuddsandelen for investeringer i svineproduksjon til 65 prosent i Troms og Finnmark, og investeringsstøtte til nyetableringer av svineproduksjon i de samme fylkene videreføres.

Prosjektet Bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord videreføres med 20 millioner kroner, som inkluderer videreføring av prøveordningen til teigbaserte tilskudd til Troms og Finnmark med 5 millioner kroner og midler til NIBIO.

En tredjedel av avtalen går til natur-, miljø- og klimatiltak

– Avtalen har en sterk prioritering av klima, natur og miljø, og fortsetter å dreie jordbruksavtalen i en mer klima- og miljøvennlig retning. En tredjedel av årets avtale går til klima- og miljøtiltak, og både regjeringen og jordbruket mener alvor med at klimagassutslippene fra jordbruket må ned, sier landbruks- og matministeren.

Over avtalen går 10,9 milliarder kroner til ordninger med natur-, miljø- og klimaeffekt, en økning på 310 mill. kroner Oppfølgingen av klimaavtalen med jordbruket prioriteres som bidrar til reduserte utslipp av metan og lystgass. Årets avtale legger også til rette for fortsatt satsing på å følge opp Helhetlig plan for Oslofjorden. Videre prioriterer tiltak for å legge til rette for god oppfølging av det nylig fastsatte gjødselregelverket.

I avtalen ligger også en kraftfull satsing på setring for å bidra til å ivareta Norges forpliktelser til UNESCO, økt bruk av utmarksbeite og bygge opp under verdiskaping innen lokalmat og reiseliv. 

Økologisk

Stortinget har vedtatt et nytt mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. Avtalen legger opp til å styrke økonomien i økologisk produksjon av korn, melk, frukt og grønnsaker gjennom økte tilskudd. Det er blant annet avtalt å øke pristilskudd for økologisk melk med 10 øre til 0,60 kr/liter, tilsvarende 4,5 millioner kroner. Prisnedskrivingstilskudd til økologisk korn økes med 50 øre per kg, totalt 7 millioner kroner. Arealtilskudd til økologisk produksjon økes med 1,5 millioner kroner. Tilskudd til økologisk lammeslakt økes tilsvarende 1,2 millioner kroner.

Investering

Midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) er kraftig økt de siste årene. Regjeringen har i sin regjeringsperiode økt bevilgningene til IBU-ordningen med nærmere 90 prosent. IBU-midlene er viktige for å modernisere og effektivisere landbruket. Midlene har også en tydelig distrikts- og strukturprofil, for å legge til rette for investeringer i fremtidens landbruk over hele landet.

Omlegging til løsdrift for storfe innen 2034, dyrevelferd, aktiv setring, bidrag til økt selvforsyning og matproduksjon i Nord-Norge utgjør viktige prioriteringer innenfor ordningen. IBU-midlene har sammen med inntektsmuligheter og velferdsordningene betydning for rekruttering av unge bønder inn i næringen.