Regjeringen med ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold
Pressemelding | Dato: 26.05.2025 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Regjeringen intensiverer innsatsen mot negativ sosial kontroll. En rekke tiltak i handlingsplanen skal styrke rettsvernet for personer som utsettes for dette. Som samfunn har vi et ansvar for å beskytte de som bor og vokser opp i Norge mot trusler, tvang og vold.
– Alle har rett til å leve frie liv i Norge. Samtidig vet vi at for mange blir fratatt friheten sin. Sånn skal vi ikke ha det. Gjennom denne handlingsplanen intensiverer Arbeiderparti-regjeringen innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Dette er ikke bare en plan, det er en forpliktelse til å beskytte dem som trenger det og legge til rette for at alle kan leve frie og trygge liv, sier Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.
Handlingsplanen har 29 tiltak for å beskytte utsatte barn, unge og voksne mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Åtte departementer samarbeider om planen. Flere av tiltakene bygger på anbefalingene fra lovutvalget mot negativ sosial kontroll i NOU 2024:13 Lov og frihet. Regjeringen vil vurdere ytterligere tiltak fra lovutvalget i tiden fremover.
Statsråden presenterte den nye handlingsplanen for elevene ved Bjørnholt videregående skole i Oslo.
Tydeligere ansvar og tilpasset lovverk
Regjeringen vil styrke rettsvernet til utsatte i æresvoldssaker, og blant annet vurdere om æresmotiv skal være straffeskjerpende og om personkretsen i mishandlingsbestemmelsen skal utvides. Regjeringen tar også sikte på å fremme forslag om utreiseforbud for barn og unge som står i fare for å bli utsatt for skadelige utenlandsopphold.
– Det handler om å styrke og beskytte barn og unges grunnleggende rettigheter. For å være fri, må du også kjenne på trygghet. Ingen barn skal tas ut av landet til et skadelig utenlandsopphold. Med denne planen varsler vi at vi i større grad vil bruke loven for å få en slutt på dette. Det skal rett og slett ikke skje i Norge. Bryter du loven, skal du også straffes, sier Brenna.
Forebygging og kompetanseheving
I fjor var det over 2700 saker til de særskilte tjenestene mot negativ sosial kontroll. Alle tjenestene som veileder i enkeltsaker, har hatt en økning i 2024. Regjeringen vil øke kompetansen hos ansatte i tjenesteapparatet slik at de kan forebygge, avdekke, avverge og gi hjelp og oppfølging til utsatte.
- De utsatte skal vite at de ikke står alene. De skal vite at de kan få hjelp av skolen, helse- og omsorgstjenestene, politiet, barnevernet og andre. For meg er retten til å bestemme over eget liv en verdi som ikke kan kompromisses på. Derfor er regjeringen forberedt på å ta i bruk hele verktøykassa for å hjelpe de som er utsatt, sier Brenna.
Økningen i antall saker til de særskilte tjenestene sier noe om hvor mange som har tatt kontakt for råd og veiledning. Økning i antall saker gjenspeiler ikke det reelle omfanget av personer utsatt for negativ sosial kontroll.
- Forslag om utreiseforbud for barn som står i fare for skadelige utenlandsopphold.
- Utrede stans av offentlige ytelser og barnebidrag ved skadelige utenlandsopphold.
- Vurdere æresmotiv som skjerpende omstendighet i straffeloven.
- Vurdere endringer i reguleringer av barneekteskap, og om barneekteskap og tvangsekteskap skal tas inn som utnyttelsesformål i straffelovens bestemmelse om menneskehandel.
- Vurdere om personkretsen som kan straffeforfølges for mishandling i nære relasjoner bør utvides.
- Styrke informasjon om rettigheter, lovverk og hjelpetilbud til utsatte.
- Videreutvikle mangfoldsrådgiverordningen slik at den når ut til flere, og styrke arbeidet opp mot foreldre.
- Styrke og tilpasse informasjonen til kvinner som er utsatt for kjønnslemlestelse.
- Kompetanseheving i barnevern, politi og skole mv. om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Vurdere å gjennomføre forsøk med introduksjonsprogram for kvinner som familiegjenforenes med norske og nordiske borgere og personer med permanent oppholdstillatelse.
- Utrede rett og plikt til opplæring og kvalifisering for personer som har returnert til Norge etter et ufrivillig utenlandsopphold.