Statsministerens innlegg på Kirkeneskonferansen

Innlegget som fremført (transkribert)

Kjære alle sammen, kjære venner av Kirkeneskonferansen og nordområdene,

Jeg skal forsøke å ikke leve opp til ‘making the situation more complicated’. Jeg går ut fra at det ikke var en appell til statsministeren i dag …

Men la meg si at jeg var på den første Kirkeneskonferansen og at denne konferansen er egentlig et slags dreiepunkt i mitt politiske liv. Det er 20 år siden jeg ble utenriksminister. Og vi definerte nordområdene som regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Det tror jeg alle regjeringer har fulgt siden. Det er en realitet. Det var en helt annen tid.

Men det er egentlig en påminnelse om at historien er en pågående affære. Og det er ikke mulig å sette en sluttstrek og si at vi har oppnådd varig fred, varig forsoning, varig forbrødring. Vi må være våkne og se hvordan vi ‘navigerer i geopolitiske hotspots’, som det sies her.

Til ambassadørene og til Oleg Orlov

Jeg vil gjerne også hylle ambassadørene som er her – I would like to salute the ambassadors who are here; I guess your translations are working now. And in praticular the new ambassador from Ukraine, whom I met on the 17^th of May – so, heartily welcome.

And I spoke to your President yesterday, and he told me, on a lighter note, that he was still looking forward to the day when this war is over and he can come to Norway and hike in the mountains, and I said, Mr President, let us count down to that day. So, Mr Ambassador, it is good to see you here.

I would also like to salute the Nobel Laurate from Memorial, Mr Orlov, who is here; I think it is significant that we have somebody who really embodies what it means to stand up for values that are what politics and life and everything is all about.

I think you reminded us of some words of another Nobel Laurate, Andrej Sakharov, in 1975, who was a nuclear scientist but came to the conclusion that without human rights and without freedom, there would be no peace. – Very complicated but it is the essence of things.

So, we are not here to make the situation more complicated, but we are going to navigate in the geopolitical hotspots – reaching for these stars, I think; freedom, human rights and peace.

Historien og geografien

Gode venner, historien er jo slik at vi nå markerer 80 år siden frigjøringen. I Finnmark kom den i 1944. Det er en enorm interesse for andre verdenskrig i Norge, kunstnerisk, litterært, historisk. Det har begynt å bli noen bedringer, men jeg mener at den historien er altfor ensidig fortalt fra sør (i Norge). Den dramatiske historien om den andre verdenskrigen, frigjøringen og hva det kostet, er historien om nord.

Men det begynner å bedre seg på noen områder med lokalhistorie. Jeg møtte min venn Harald Sunde, som er et eller annet sted her, som jeg vokste opp med og gikk i skole sammen med et sted vestpå i Oslo. – For å slippe å si Oslo vest, så kan vi si det sånn. Men Harald ble altså både lege og historiker her fra nord og er med og forteller noen av de historiene. Vi må ha med det historiske bildet, de lange linjene.

Og for meg er det sånn at vi trenger å fortelle mer om nord for å forstå mer av nord. Geografien velger vi ikke. Den er jo gitt og legger viktige føringer. Og for mitt politiske liv har det vært slik at nordområdene aldri har vært periferi. Nordområdene er ett sentrum i Norge.

Og alle steder jeg har reist, når jeg møter folk i utlandet, så tar jeg med meg kart for å vise hvordan dette ser ut, vel vitende om at det er mye jeg ikke vet om ‘sørområdene’. Det er veldig mye jeg ikke vet om USAs vestkyst, i grensen mellom Alaska – USA og hvor kort det er over til Russland. Derfor skjøv jeg to kart over bordet til president Trump for fire uker siden – og sa det at ‘You need to take a look at these maps, Mr President’. Jeg tror han ser mer enn han leser. Så det var en god illustrasjon over hvordan forholdene er.

Og jeg kunne si – for meg som norsk statsminister – så er det viktig å kunne si til deg, som til den britiske statsminister og til kolleger i Europa og Norden, at 100 km fra vår grense så er verdens største atomarsenal lagret. Og som jeg sa til USAs president: Det er våpen ikke rettet mot meg, men mot deg. – Men fordi vi er her vi er, og følger med og vet hva som skjer, så er du sikrere. Og det gir jo hele forklaringen til at vi også er sikrere fordi vi er i en allianse. Det går to veier.

Økt interesse for Arktis

Og denne historien hører med til mange av de samtalene jeg har nå med kolleger. Vi hadde et møte i Oslo for to uker siden i det som heter JEF, som er Norden, Baltikum, Storbritannia, Nederland, som diskuterer utfordringer innen sikkerhet nord i Europa.

Bedriftene er i krevende situasjoner som følge av det geopolitiske skiftet, som følge av at grensen ikke gir de stimulansene det gjorde, som følge av at kvotene er lavere i havet. Og jeg liker godt denne konferansens tone om at vi er ærlige om det. – Fylkesordfører, ordfører og andre. Det er ingen «quick fix» på dette, som det ble sagt, men vi kan altså løse det når vi jobber med det sammen. Og det er en felles oppgave.

Det store med nordområdene i den tiden jeg har vært i politikken – det tror jeg også Ine Eriksen Søreide har erfart som politiker – det er at det er interesse for dette temaet i hele Norge. Så det er like spennende å snakke om nordområdene enten du er i Grimstad, Raufoss, eller du er her i nord. Og det er noe vi må ha med, vi står sammen om det.

Alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon

Mitt første poeng er at denne verdenssituasjonen er endret. Det er grunn til å tro at det vil vare, særlig her i nord. Og så må vi vite det at igjen, historien ruller på, så det er ikke slik at vi skal innom en runde, for så å komme tilbake igjen til der vi var i 2008. Eller 2012. Eller 2014. Men det er vi som former historien fremover. Og Kirkeneskonferansen er med på å legge et tankegrunnlag for det som er veldig viktig.

Vi sier vi står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen etter andre verdenskrig. Ordene jeg har brukt, og jeg velger viktige ord her, det er å si at vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge.

Men jeg står ikke som representant for en regjering – og med tilgang på den informasjonen vi har – og sier at vi ser krig truer Norge.

Vi har oversikt over det som skjer. Dramaet utspiller seg i dag i Ukraina og sør i Europa. Men vi har en nabo som har vist at den kunne gå til fullskala invasjon av en annen nabo og som har rustet opp. Og sånn sett skal vi være tydelige på at ingen skal komme på tanken til å true oss. Vi truer ingen.

Så det sikkerhetspolitiske skiftet merkes mer her i denne delen av landet enn noe annet sted. – I bedriften, i kommunen, i butikken, i hverdagen. Det er trist og skremmende, men igjen: Vi skal løse dette sammen, på lag.

Tydelig og gjenkjennelig

Og i møte med det, og det er da mitt andre poeng, så skal sikkerhets- og utenrikspolitikken være fast og tydelig, gjenkjennelig og langsiktig.

Vi bruker dette begrepet avskrekking og beroligelse. La meg ta to ord om det. Avskrekking betyr nettopp å kunne vise: Vi truer ingen, men ingen skal komme på idéen om å true oss. Derfor styrker vi Forsvaret i Norge, særlig i nord. Beroligelse handler egentlig om gjenkjennelighet, forutsigbarhet.

Og når jeg i dag har forklart at Norge nå gjør noen endringer i retningslinjene for øving i Norge, alliert deltakelse i Norge, så er det egentlig forutsigbarhet. – Fordi vi tilpasser oss en realitet hvor vi har Sverige og Finland som medlemmer av NATO. Vi skal øve med dem. Vi skal øve med våre allierte. Dette skjer i Norge. Vi bestemmer hvordan vi har aktivitet i Norge, og vi tilpasser til det som er realitetene.

Det nordlige, havet og det maritime er tillagt stor vekt i den nasjonale sikkerhetsstrategien.

Beredskap

Og det er viktig for meg å si til denne forsamlingen at denne strategien er ikke skrevet for sikkerhetspolitiske eksperter. De må gjerne lese den. Den kunne vært på 200 sider, den er på drøye 20. Og er egentlig ment for bedriften, studenten, soldaten, pensjonisten, alle. For å vise sammenhengene og hvordan beredskap er noe vi alle må ta ansvar for.

Det er egentlig et stort forsvarsløft vi går igjennom. Det er dyrt, det er krevende. Men det er egentlig forutsigbart, for vi har gjort det før. – Ikke la meg si det er enkelt, men vi har oversikt over det.

Det store krevende er å lykkes med beredskapen som kommer nedenfra. – At kommunene har sine krise- og beredskapskapasiteter og rutiner som de kan ta i bruk for å møte situasjoner av ulik karakter. – Sammensatte trusler og grensegangene mellom ulike krisesituasjoner, er mer uklare enn de har vært før, og vi må være forberedt på dem alle.

Situasjonsbildet

Til dette situasjonsbildet internasjonalt kommer også at vår nærmeste allierte, USA, som bidrar til vår sikkerhet, men øker også usikkerheten på mange områder, for eksempel innen handel. – Og for en åpen økonomi så er det aldri gode nyheter hvis verdensøkonomien opplever uforutsigbare tider. Og økt stormaktsrivalisering, USA og Kina.

Klimaendringene er på ingen måte over, de merkes mest i nord. Og denne sikkerhetsstrategien vi har jobbet med, viser jo hvordan sikkerhet, teknologi og økonomi veves sammen, og er egentlig uatskillelige. – Og at skillet mellom krig og fred viskes ut.

I Bodø på tirsdag offentliggjorde jeg at regjeringen har besluttet å tilby Reitan som tilholdssted for NATOs luftoperasjonssenter. Det betyr at NATO vil ha tre; i nord i Norge, i Tyskland og i Spania. Og dette er det viktig å komme i gang med nå, fordi vi skal også få den nye NATO-kommandoen som Norge, Norden, Storbritannia er en del av, nemlig i Norfolk i Virginia. Dette er vi i gang med.

Finnmarksbrigaden vil være i gang fra høsten, som en del av styrkene av Forsvaret her. Dette skjer på en planmessig og god måte.

Og det følger egentlig opp noe av det som lå til grunn for nordområdesatsingen i en annen tid; nemlig det at Norge skal ha som ambisjon å ha idéforsprang på andre land. Og det er noe jeg tror har vært viktig til nå, at vi har brukt mye tid, på konferanser som dette, i forskningsmiljøene våre, kunnskapsmiljøene, med næringslivet, til å tenke ut de nye idéene for Arktis, og trekke inn de unge. – Og ha dem med på å være i forkant, fordi vi kan ikke regne med at Arktis-interessen blir borte.

Norge og Russland

Så vil jeg si på dette området – Norge og Russland: Én gang, kanskje ikke i min levetid, så må vi tenke at vi skal ha mer normale kontakter. Vi kan ikke si at dette er over en gang for alle. Det er et folk på den andre siden, det er relasjoner til den andre siden som vi kan ha ambisjoner om å gjenoppta, når betingelsene er riktige. Det perspektivet mener jeg vi må ha med.

Og en del av det har vært at Norge har sikret at Arktisk råd fungerte under vårt formannskap. Og nå har Danmark overtatt Arktisk råd, og det at Arktisk råd fungerer, er viktig for styre og kontinuitet i nord.

Øst-Finnmark

Og det tredje punktet jeg da skal avslutte med, for jeg ser at tiden går mot slutten, det er å si at vi skal som fellesskap stille opp for at aktivitetene i Finnmark, i Øst-Finnmark, har fremtiden for seg, med idéer. Vi skal sørge for at det er et kraftløft som gjennomføres. Det er ikke Melkøya som er hovedsaken, det er Kraftløftet for Finnmark. Det er 420 kV ledningene som skal komme helt frem. Det er satsingen på de ressursene, de menneskelige og andre som er i denne regionen, som vi skal bruke sammen.

Vi skal satse på havnene våre, på kysten vår, på polarforskningen, på kompetansen. Og vi skal hente inn alle inntrykkene fra de unge. Og det ser jeg frem til at denne konferansen kommer til å gi innspill til.

Jeg takker alle som har vært med på å lage den. – Håper at den fortsatt kommer til å være et viktig dreiepunkt i manges politiske liv og økonomiske liv – bedriftene våre, all forskningen som skjer, og alle mulighetene som er i nord. Takk for oppmerksomheten.

 

• Se hele konferansen: Kirkeneskonferansen