Universitetsmuseet 200 år - tale på vegne av regjeringen

Ordfører, rektor, museumsdirektør, venner.

Det er alltid en glede å være her i Bergen, tilbake på mitt gamle universitet. Det er ekstra gledelig å feire denne viktige dagen sammen med dere, både ute og inne.

Folkeopplysning og formidling har vært et viktig mål for museet helt fra begynnelsen av.

 Allerede i 1837 kom første utgave av tidsskriftet Urda, som gjennom å løfte frem gjenstander, blant annet med forseggjorte illustrasjoner, skulle gjøre historisk kunnskap tilgjengelig for et bredere publikum. Dessverre var kostnadene for høye, og tidsskriftet gikk raskt inn.

Museet nådde publikum på andre måter: Forelesningsrekken «Foredrag for hvermand» på slutten av 1800-tallet var en formidabel suksess, som dere i anledning jubileet har tatt opp igjen. Det har jeg stor sans for –

selv om tittelen kanskje føles litt fremmed i dag. Forelesningsrekken het de første årene på 1800-tallet «Forelæsninger for arbeidere» – det ville nok være enda mer fremmed i 2025.

Og godt er det. At arbeidere, hvermannsen og de brede lag av befolkningen har fått tilgang til høyere utdanning har vært avgjørende i byggingen av det norske velferdssamfunnet.

Skillet mellom universitetet og samfunnet rundt har blitt mindre og mindre gjennom de siste 200 årene med universiteter og høyere utdanning i Norge.

Våre universiteter og høyskoler har utdanning, forskning og formidling som sine kjerneoppgaver. Formidlingen blir bare viktigere og viktigere, og behovet for god formidling blir stadig tydeligere.

Det er fint å se at formidlingen har blitt så mye bedre de siste årene. Forskere formidler mer, er mer aktive og synlige i samfunnsdebatten. Mange kunnskapsinstitusjoner har forsterket formidlingsinnsatsen. Man tar i bruk flere kanaler, deler og gjør kunnskap forståelig, gjennom media, arrangementer, podkaster og sosiale medier.

Og hvis man er så heldig å ha sitt eget universitetsmuseum, så blir det selvfølgelig sentralt i formidlingen.

For samfunnet har denne formidlingsinnsatsen stor verdi. Men for den enkelt forsker kan det også koste å være synlig i offentligheten – særlig hvis man forsker og formidler på kontroversielle temaer. Alle dere som gjør en formidabel innsats for å dele kunnskap, fortjener en stor takk. Dere fortjener annerkjennelse og støtte.

For som statsminister Støre var inne på i sin videohilsen: det er vanskelige dager for kunnskapen nå.

Det er paradoksalt at på tross av at vi stadig får mer og bedre kunnskap, og at den aldri tidligere har vært så tilgjengelig, så vendes kunnskapen ryggen en del steder. Enkelte miljøer velger å se bort fra kunnskap som ikke rimer med ens eget syn. Akademisk frihet innskrenkes.

Det bør bekymre oss alle. Kunnskapen skal utfordre, meningsbryting gir oss mer kunnskap, som statsministeren poengterte.

I Norge har befolkningen jevnt over høy tillit til forskning og til hverandre. Men vi må ta situasjonen på største alvor og sammen kjempe for kunnskapen og de akademiske verdiene, som går hånd i hånd med demokratiske verdier.

Digitale verktøy er også en faktor. Kunstig intelligens er et voldsomt potent verktøy som kan bidra til forskning og til å løse utfordringer. Samtidig kan KI misbrukes og bli en kilde til desinformasjon og fragmentering av samfunnet.

Sosiale medier det samme; et svært nyttig verktøy som kan forenkle kommunikasjon og binde folk sammen. Eller et redskap for utfrysing, desinformasjon, påvirkningskampanjer, ekkokamre og mobbing.

Formidling av kunnskap og forskning kan bidra til å forebygge oppløsning, fragmentering og nedbygging av nasjonale fellesskap. Forskning og kunnskap er avgjørende for å løse utfordringer innen klima, helse og digital omstilling, for velferden, for samfunnet vårt.

Nettopp nå som alt går så fort og endringene er så voldsomme og morgendagen er ukjent, er det nødvendig med et sted hvor man kan senke tempo, se noe gammelt og lære noe nytt. Få ny kunnskap. Et museum er et slikt sted.

Universitetsmuseet i Bergen har i to århundrer vært en sentral formidler av vitenskap og kultur, for både hvermann og andre, og en viktig del av grunnlaget for opprettelsen av universitetet i 1948. Universitetet ble etablert som en sentral del av byggingen av kunnskapsnasjonen Norge.

Det opprinnelige oppdraget til universitetsmuseet, og senere universitetet, er nå minst like aktuelt og nødvendig som noen gang tidligere.

Derfor er det så fint å se at dere er deres rolle og ansvar bevisst ved å markere jubileet med arrangementer som skal vise «kunnskapens kraft» i samfunnet.

På søndag åpner dere dørene og inviterer hele Bergen til kunnskapsfest.

Det er akkurat det vi trenger nå.

På vegne av regjeringen: Gratulerer med dagen og til lykke med de neste 200!