8 Klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

8.1 Gjeldende rett

8.1.1 Norges EØS-rettslige forpliktelser

Anskaffelsesdirektivet (2014/24/EU) artikkel 18 nr. 2 pålegger statene å treffe egnede tiltak for å sikre at leverandørene, ved gjennomføring av offentlige kontrakter, oppfyller gjeldende forpliktelser innenfor blant annet miljørett, som er fastsatt i unionsretten, nasjonal rett, kollektive avtaler eller i internasjonale miljøbestemmelser angitt i vedlegg X til direktivet.

Ut over dette pålegger ikke anskaffelsesdirektivet konkrete plikter til å ta klima- og miljøhensyn, men oppfordrer og gir handlingsrom til å ta hensyn til miljø i fortalen premiss 95.

8.1.2 Nasjonal rett

Det fremgår av anskaffelsesloven § 5 første ledd at statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og offentligrettslige organer skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant. Dette skal blant annet skje ved at oppdragsgiver tar hensyn til livssykluskostnader. Dette betyr at oppdragsgiver må ha vurdert hvilke anskaffelser som medfører vesentlig miljøbelastning slik at det er relevant å stille miljøkrav, og ha utformet rutiner for hvordan disse anskaffelsene skal følges opp, jf. Prop. 51 L (2015–2016) Lov om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven), kapittel 10, merknad til § 5.

Videre fremgår det av andre ledd at oppdragsgiver kan stille egnede krav og kriterier knyttet til ulike trinn i anskaffelsesprosessen. Dette skal bidra til at offentlige kontrakter gjennomføres på en måte som blant annet fremmer hensyn til miljø, forutsatt at kravene og kriteriene har tilknytning til leveransen.

Anskaffelsesloven § 5 gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av anskaffelsesloven og tilhørende forskrifter.

Enkelte forskrifter gitt i medhold av anskaffelsesloven inneholder egne bestemmelser om klima- og miljøhensyn.

Anskaffelsesforskriften § 7-9 stiller krav om å vektlegge klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Hovedregelen er at oppdragsgiver skal vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent, jf. andre ledd. Tredje til femte ledd gir unntak fra hovedregelen. Det fremgår for eksempel av femte ledd at forpliktelsen til å stille krav eller kriterier ikke gjelder dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig, og dette begrunnes i anskaffelsesdokumentene. Tilsvarende bestemmelser finnes i forsyningsforskriften § 7-9 og konsesjonskontraktforskriften § 7-6.

Forskrift 20. desember 2022 nr. 2384 om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport stiller krav om nullutslipp for personbiler som anskaffes av det offentlige fra 2022, for varebiler fra 2023 og for bybusser fra 2024. Forskriften gjennomfører i hovedsak EUs direktiv om offentlig anskaffelse av miljøvennlige kjøretøy (2019/1161/EU).

Forskrift 13. november 2024 nr. 3329 om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransport stiller krav til nullutslipp ved anskaffelser av ferger og fergetjenester. I forskriften § 4 er det gitt unntak fra kravet om nullutslipp av klimagasser ved anskaffelser av ferger og fergetjenester.

8.2 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår i NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser – første delutredning punkt 14.2.4 og 14.3.6 to bestemmelser om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser, om grønn omstilling og om standardiserte minimumskrav.

I bestemmelsen om grønn omstilling foreslår utvalget at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser. Det overlates til den enkelte oppdragsgiver å operasjonalisere dette i konkrete anskaffelser.

Utvalget foreslår ytterligere krav for kunngjøringspliktige anskaffelser. Kunngjøringspliktige anskaffelser er i utvalgets forslag anskaffelser over EØS-terskelverdi, og bygge- og anleggsanskaffelser med verdi lik eller over tre millioner kroner.

For det første skal oppdragsgiver i forkant vurdere hvordan anskaffelsen kan innrettes for å begrense dens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning (klima- og miljøkartlegging). Klima- og miljøkartleggingen skal inngå i anskaffelsesprotokollen.

Videre skal oppdragsgiver stille klima- eller miljøkrav til ytelsen. Disse kravene skal gi reell klima- og miljøgevinst, men uten å påføre oppdragsgiver uforholdsmessige merkostnader. Ifølge utvalget, vil dette være det mest effektive tiltaket for at offentlige anskaffelser kan bidra til den grønne omstillingen. Utvalget foreslår også at oppdragsgiver skal stille klima- eller miljørelaterte krav eller kriterier i andre trinn av anskaffelsesprosessen, dersom det vil gi ytterligere gevinst uten å medføre uforholdsmessige kostnader.

I vurderingen av om merkostnader som følge av klima- eller miljøkrav er uforholdsmessige, skal det tas utgangspunkt i den antatte kostnaden med og uten det aktuelle kravet eller kriteriet. Oppdragsgiver må ha et visst skjønn i vurderingen av hvilke merkostnader kravene eller kriteriene vil medføre.

Utvalget foreslår å lovfeste at oppdragsgiver skal prioritere krav og kriterier som begrenser anskaffelsens samlede klimaavtrykk og viser til utslippskuttene som er forankret i klimaloven.

Utvalget foreslår at oppdragsgiver som følger standardiserte minimumskrav eller -kriterier i henhold til § 2-3 oppfyller kravene som er stilt i utvalgets forslag til § 2-2 om grønn omstilling. Utvalget foreslår videre at oppdragsgiver kan velge å stille ytterligere krav eller kriterier også for anskaffelser undergitt standardiserte minimumskrav eller -kriterier.

Videre foreslår utvalget at oppdragsgiver kan oppfylle forpliktelsene ved bruk av veiledende kriterier som er utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Etter utvalgets syn vil det innebære en markant besparelse av både tid og ressurser hos oppdragsgiver dersom de benytter ferdigproduserte krav fra DFØ som tar sikte på å ivareta klima og miljø. Utvalget viser til at det også vil gi større forutsigbarhet for næringslivet, og kan bidra til å flytte markedene i retning av lavutslippssamfunnet.

Utvalget foreslår også et unntak fra kravene for kunngjøringspliktige anskaffelser dersom anskaffelsen har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning.

Utvalget foreslår en egen bestemmelse om at departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav ved gjennomføringen av offentlige anskaffelser. Etter utvalgets vurdering er standardiserte minimumskrav et av de viktigste tiltakene for grønn omstilling gjennom offentlige anskaffelser. Utvalget viser til at mangel på tid, ressurser og kompetanse hos oppdragsgiver er en stor barriere for å øke andelen klima- og miljøvennlige anskaffelser og at standardiserte minimumskrav avhjelper dette.

8.3 Høringsinstansenes syn

8.3.1 Overordnet om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Det var totalt 84 høringsinstanser som uttalte seg om utvalgets forslag til bestemmelse om grønn omstilling. Av disse er det 77 høringsinstanser som uttrykkelig støtter utvalgets forslag, mens enkelte høringsinstanser foretrekker dagens bestemmelse om minimum 30 prosent vekting fremfor utvalgets forslag.

Av høringsinstansene som støtter utvalgets bestemmelse, trekker mange frem at oppdragsgiver er nærmest til å vurdere hvordan man skal oppnå reell klima- og miljøgevinst i en konkret anskaffelse. Kommunesektorens organisasjon (KS) uttaler at utvalgets forslag regulerer plikten til å ivareta klima- og miljøhensyn på en hensiktsmessig måte, samtidig som oppdragsgiver beholder sitt innkjøpfaglige skjønn. KS viser blant annet til at klima- og miljøhensyn best ivaretas ved å stille krav til ytelsen, og at det er viktig at oppdragsgiver gis fleksibilitet til å stille de miljøkravene og kriteriene oppdragsgiver selv vurderer som best egnet i den konkrete anskaffelsen. 17 høringsinstanser støtter generelt KS. Statens vegvesen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Oslo kommune fremhever også at det vil gi bedre effekt å stille krav til selve ytelsen. Oslo kommune viser til at dagens bestemmelser medfører merarbeid for den enkelte innkjøper uten at dette nødvendigvis medfører økte miljø- og klimaeffekter. Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) viser til at deler av næringslivet støttet endringene i anskaffelsesforskriften, men at de fleste likevel støtter utvalgets forslag. De som støtter utvalgets forslag viser til at det er mer forutberegnelig å stille krav til ytelsen, da de som ikke oppfyller kravene blir avvist, i motsetning til tildelingskriterier som det konkurreres på.

Enkelte høringsinstanser er kritiske til å endre bestemmelsen om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn nå, ettersom den ble innført for kort tid siden. Regelrådet påpeker at stadige endringer i et regelverk vil gjøre det vanskelig for leverandørene å tilpasse virksomheten og gir lite forutsigbare rammevilkår for offentlige anskaffelser. Hovedorganisasjonen Virke (Virke) er enig med utvalget i at fleksibilitet normalt gir best mulighet for å stille riktige krav/kriterier. Virke uttaler videre:

«Samtidig er det slik at nye krav er trådt i kraft, og disse har ikke fått tid til å virke. Virke vil følge tilbakemeldingene og erfaringene fra de nye kravene, og det er mulig vi allerede når utvalget avslutter sitt arbeid vil ha høstet nok erfaringer til å være tryggere på om de bør erstattes med en tilnærming lik eller nærmere det utvalget foreslår».

Norsk Industri, Nelfo og Atea støtter ikke utvalgets forslag. Norsk Industri viser til at dagens regler om minimum 30 prosent vektlegging av klima og miljø er fleksible, ettersom oppdragsgiver kan erstatte bruk av tildelingskriterier med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, så lenge dette klart gir en bedre klima- og miljøeffekt. Norsk Industri uttaler:

«Vi minner om Riksrevisjonens undersøkelse fra 2022 som dokumenterte at mulighetene til å vektlegge klima og miljø ved offentlige innkjøp så langt ikke har blitt utnyttet godt nok. Norsk Industri mener at løsningen på dette må være å gjøre innkjøpsreglene mest mulig forpliktende mht. vektlegging av miljø».

Nelfo er sterkt imot utvalgets forslag om å gå bort fra skal-kravet til 30 prosent klima- og miljøvekting. Nelfos erfaring er at det i de fleste anskaffelser kun konkurreres om pris. Nelfo advarer om at konsekvensen av en ensidig priskonkurranse er at oppdragsgiver går glipp av nye teknologier, som på sikt gjennom drift vil kunne gi større klima- og miljøbesparelser.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), Miljødirektoratet, Oslo kommune, Framtiden i våre hender og Tromsø kommune savner en egen bestemmelse om sirkulærøkonomi i forslag til ny anskaffelseslov.

8.3.2 Nærmere om utvalgets forslag til bestemmelse om grønn omstilling

De fleste som har uttalt seg, deriblant Landsorganisasjonen i Norge (LO) og DFØ, støtter forslaget om at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser. DFØ gir imidlertid uttrykk for at ny anskaffelseslov bør ha mer konkrete forpliktelser til klima og miljø også under terskelverdiene. Samfunnsbedriftene fremhever at de strengeste kravene bør stilles til de store anskaffelsene.

Et stort flertall av høringsinstansene som har uttalt seg støtter utvalgets forslag til krav om at oppdragsgiver i forkant skal vurdere hvordan anskaffelsen kan innrettes for å begrense dens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette inkluderer blant annet Statsbygg, NHO, Grønn Byggallianse og Framtiden i våre hender. Grønn Byggallianse viser til at kartleggingen må omfatte en vurdering av om det overhodet er behov for anskaffelsen og valg av strategi (fornye, leie, eie, reparere, erstatte, nytt eller brukt, delingsmulighet med videre). Framtiden i våre hender fremhever at vurderingen av om gjenbruk er mulig bør være en mer sentral del av lovteksten.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Skattedirektoratet vurderer at utvalgets forslag begrenser oppdragsgivers frihet til å organisere anskaffelsesarbeidet slik oppdragsgiver finner mest effektivt og hensiktsmessig for å oppnå målene. Skattedirektoratet uttaler følgende:

«En kartlegging av den enkelte anskaffelse er ikke nødvendigvis den beste måten å oppnå disse målene. Dette hensynet ivaretas godt i § 2-1 og § 2-2 andre ledd bokstav a bør derfor etter vår mening utgå».

KS, med støtte fra 28 høringsinstanser, foreslår språklige endringer i forslaget for å unngå sammenblanding med andre kartlegginger. KS foreslår derfor at kartleggingen erstattes med vurderingen. Bergen kommune finner også at begrepet klima- og miljøvurdering er bedre, ettersom begrepet kartlegging kan forstås som et omfattende arbeid som kan gi assosiasjoner til konsulentrapporter og tilsvarende krav i byggesaker.

Det er også blandede tilbakemeldinger til forslaget om at kartleggingen skal inngå i anskaffelsesprotokollen.

Fiskeridirektoratet stiller seg positive til økt fokus på miljø og bærekraft, men vil bemerke at gjennomføringen av klima- og miljøkartleggingen vil kreve mer tid og ressurser per anskaffelse. Det vil også kreve tid og ressurser i form av kompetanseheving.

De aller fleste høringsinstansene støtter utvalgets lovforslag § 2-2 andre ledd bokstav b om at oppdragsgiver skal stille klima- og miljøkrav til ytelsen, og at kravene skal gi reell klima- og miljøgevinst.

Enkelte høringsinstanser foreslår presiseringer eller endringer i utvalgets forslag.

LO, Framtiden i våre hender, Stiftelsen Miljøfyrtårn og Regnskap Norge støtter at oppdragsgiver skal stille klima- og/eller miljøkrav til ytelsen, men gir uttrykk for at det er behov for at oppdragsgiver også skal stille klima- og miljøkrav til leverandøren.

Regjeringsadvokaten og Statens vegvesen stiller spørsmål ved hvorfor det må stilles klima- eller miljøkrav til ytelsen, selv der oppdragsgiver vurderer at den reelle klima- og miljøgevinsten mest effektivt ivaretas ved bruk av tildelingskriterier.

Få høringsinstanser kommenterte utvalgets forslag om klima- eller miljørelaterte krav eller kriterier også i andre trinn av anskaffelsesprosessen. Stiftelsen Miljøfyrtårn støtter forslaget, mens Statsbygg skriver at det er uklart hva som ligger i andre trinn. Etter Statsbyggs oppfatning bør oppdragsgiver beslutte om det er mest hensiktsmessig å stille krav til klima og miljø i kravspesifikasjonen, kontraktsbestemmelsene, som kvalifikasjonskrav og/eller tildelingskriterium.

Høringsinstansene støtter i all hovedsak utvalgets forslag til unntak dersom klima- og miljøkravene eller -kriteriene påfører oppdragsgiver uforholdsmessige merkostnader, men flere gir uttrykk for at det er behov for nærmere veiledning om hva som anses som uforholdsmessig. KS vurderer det som positivt at bestemmelsen eksplisitt uttrykker at bruk av kravene ikke skal påføre oppdragsgiver uforholdsmessige merkostnader. Inventura og Inventura Advokat uttaler at det bør vurderes om ikke-økonomiske kostnader kvalifiserer til unntak, som for eksempel redusert kvalitet på andre deler av ytelsen eller for stor begrensning i konkurransen.

Oslo kommune fremhever at det bør komme klarere frem at oppdragsgiver uansett skal stille krav til klima og miljø, men at det kan stilles krav som er mindre kostnadskrevende hvis enkelte krav gjør anskaffelsen uforholdsmessig dyr. Oslo kommune påpeker også at det må fremgå klart at plikten påligger oppdragsgiver.

Enkelte høringsinstanser, blant annet Politiets fellestjenester, Framtiden i våre henderog UiT Norges arktiske universitet, viser til at det er behov for nærmere veiledning om hva som kan anses som uforholdsmessige merkostnader. Framtiden i våre hender er kritiske til utvalgets formuleringer om uforholdsmessige kostnader, og uttaler:

«Slik det er formulert i utvalgets forslag, mener vi at det gir for mye tolkningsrom for de ulike oppdragsgiverne. Framtiden i våre hender foreslår derfor at det etableres klare veiledere på hva som gir unntak og at det må dokumenteres grundig. Vi foretrekker at lovteksten er tydelig på at valg fattes på bakgrunn av miljø, men at det kan gjøres unntak når det er svært stor prisforskjell. Hvis det skal åpnes for et slikt unntak må det være krav til å omtale det i protokollen».

Regjeringsadvokaten trekker frem at utvalgets forslag til § 2-2 om grønn omstilling pålegger oppdragsgiver en plikt av svært skjønnsmessig karakter. Regjeringsadvokaten bemerker at utvalget ikke har drøftet om dette er regler som kan påberopes av leverandører som grunnlag for å angripe og få satt til side en tildelingsbeslutning. Regjeringsadvokaten fremhever at dersom dette er tilfellet, må oppdragsgiver ha et spillerom for innkjøpsfaglig skjønn som ikke er gjenstand for overprøving av domstolene.

Det er blandede tilbakemeldinger til utvalgets forslag om å prioritere krav og kriterier som begrenser det samlede klimaavtrykket. DFØ støtter forslaget og uttaler at dette er viktig for å sikre at det stilles krav og kriterier som virkelig monner.

Norges Naturvernforbund, Stiftelsen Miljøfyrtårn, Bergen kommune, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), Forum for utvikling og miljø, Arkitektbedriftene i Norge og Norges Kristne råd er imot forslaget. Disse høringsinstansene viser blant annet til at klimakrisen og naturkrisen er uløselig knyttet til hverandre, og de vurderer derfor at klimahensyn ikke generelt kan prioriteres foran naturhensyn. Norges Naturvernforbund viser til at klimahensyn og tiltak for å ta vare på naturen må være likestilte hensyn, selv om det er vanskeligere å måle tap av biologisk mangfold på produkt- og prosessnivå.

KLP påpeker at det ved enkelte typer anskaffelser kan være en større klima- og miljøeffekt ved andre miljømål enn utslippskutt, for eksempel for skadeforsikring. KLP reagerer derfor på at forslaget bare vektlegger ett av EUs seks miljømål. KLP foreslår at § 2-2 tredje ledd endres til:

«Oppdragsgiver skal prioritere å stille krav og kriterier som er vurdert å ha størst positiv effekt på samlet klimaavtrykk og miljøbelastning sett opp mot EUs seks miljømål».

Det er få høringsinstanser som har uttalt seg uttrykkelig om utvalgets forslag i § 2-2 fjerde ledd om at for anskaffelser undergitt standardiserte minimumskrav i henhold til lovforslaget § 2-3, kan oppdragsgiver velge å stille ytterligere krav eller kriterier.

Statens vegvesen uttaler at det er positivt at utvalget klargjør forholdet mellom bestemmelsen om grønn omstilling i § 2-2 og de fremtidige standardiserte minimumskravene fra EU, som utvalget foreslår å gjennomføre i forskrift i henhold til lovforslaget § 2-3. Statens vegvesen peker på at det er uklart hvordan bestemmelsen skal forstås når de standardiserte minimumskravene kommer i form av krav om bruk av tildelingskriterier. Videre uttaler Statens vegvesen at plikten til å stille krav i bokstav b også bør kunne oppfylles ved bruk av standardiserte tildelingskriterier.

Norges Naturvernforbund skriver at § 2-2 fjerde ledd ikke skal være valgfritt, men at oppdragsgiver skal belønne ytelser ut over minimumskravene.

De fleste høringsinstansene som uttaler seg, støtter utvalgets forslag om at forpliktelsene til å stille krav eller kriterier kan oppfylles ved bruk av veiledende kriterier som er utarbeidet av DFØ.

Mange trekker frem at standardiserte minimumskrav generelt gir god klima- og miljøgevinst, reduserer transaksjonskostnadene til både oppdragsgiver og leverandør, og gir større forutsigbarhet for leverandører. Dette inkluderer blant annet Statens vegvesen, Forsvarsmateriell, KS, Virke, NHO,KLP, Norges vassdrags- og energidirektorat ogLO.

Skattedirektoratet viser til at utvalgets forslag i praksis overfører lovgivningsmyndighet til et direktorat. Skattedirektoratet vurderer at dette er uheldig, og viser samtidig til at det ikke er innenfor DFØs samfunnsoppdrag å ha spesialkompetanse på verken klima eller miljø. Universitetet i Oslo gir også uttrykk for at det er uheldig at lovforslaget kun viser til DFØ og foreslår at det åpnes for å benytte kriterier fra veiledninger utarbeidet av tilsvarende fagorganer i EØS og Norden. DFØ, Virke og Statens Vegvesen gir uttrykk for at lovteksten bør endres slik at oppdragsgiver kan oppfylle forpliktelsene i første til tredje ledd ved bruk av både veiledende krav og kriterier, ikke kun kriterier.

Høringsinstansene støtter i all hovedsak utvalgets forslag om unntak dersom anskaffelsen har et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig. Enkelte instanser foreslår imidlertid noen endringer i forslaget.

Inventura og Inventura Advokat påpeker at det i forslaget ikke vises til anskaffelsens art, i motsetning til dagens bestemmelser. De viser til at dette kan tolkes slik at det er anskaffelsens faktiske klimaavtrykk og miljøbelastning som skal vurderes, og ikke anskaffelsens art. Inventura og Inventura Advokat uttaler i denne sammenheng at:

«Dette vil pålegge oppdragsgiver betydelig mer krevende konkrete vurderinger enn hva dagens regler gjør. Det anbefales at det gis utfyllende veiledning for hvor terskelen uvesentlig bør ligge».

Virke uttaler at det er fornuftig å unnta etter sin art, slik at det ikke alltid må vurderes for hver anskaffelse.

På den andre siden, er Oslo kommune og UiT Norges arktiske universitet positive til en vurdering av om den konkrete anskaffelsen har et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig, og ikke en vurdering av om anskaffelsens art har et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig.

Forsvarsmateriell, Politiets fellestjenester og Statens vegvesen vurderer, i likhet med utvalget, at det er behov for unntak både når anskaffelsen har et uvesentlig klima- og miljøavtrykk, og der det ikke er mulig å stille klima- eller miljøkrav som gir mer enn en bagatellmessig virkning. De uttaler at sistnevnte unntak også må fremgå eksplisitt av lovbestemmelsen.

Sykehusinnkjøp og Politiets fellestjenester fremhever at det er viktig med unntak også i andre tilfeller enn der anskaffelsen har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Sykehusinnkjøp savner et handlingsrom der man begrunner unntak fra reglene om grønn omstilling med nødvendig vern av menneskers liv og helse. Politiets fellestjenester viser til at det er viktig at anskaffelsesregelverket ikke er til hinder for å sikre nødvendig beredskap.

8.3.3 Nærmere om utvalgets forslag til bestemmelse om standardiserte minimumskrav

Det er få høringsinstanser som har kommentert forslaget om at departementet kan gi forskrift om standardiserte minimumskrav ved gjennomføringen av offentlige anskaffelser. DFØ og Grønn Byggallianse uttaler uttrykkelig at de støtter at ny lov om offentlige anskaffelser må inneholde en lovhjemmel til å fastsette forskrift om standardiserte minimumskrav.

DFØ påpeker også at departementet bør ha forskriftshjemmel til å stille minstekrav til informasjon som skal være tilgjengelig for den enkelte kategori, og peker på at dette vil sikre effektiv kontraktsoppfølging, og evaluering av tilbud.

Mange høringsinstanser trekker frem at standardiserte minimumskrav generelt gir god klima- og miljøgevinst, reduserer transaksjonskostnadene til både oppdragsgiver og leverandør, og gir større forutsigbarhet for leverandører.

Norges Naturvernforbund vurderer, i likhet med utvalget, at standardiserte minimumskrav fra EU må implementeres i norsk lov så snart de er vedtatt i EU, uten å vente verken på formell innlemmelse i EØS-avtalen eller på vedtakelsen av en ny anskaffelseslov.

Standard Norge viser til at standarder bør fremheves som et viktig virkemiddel og tiltak for å øke andelen grønne og innovative anskaffelser. Standard Norge fremhever blant annet at miljøledelse som kvalifikasjonskrav kan vurderes som et virkemiddel i anskaffelsesprosesser.

Konkurransetilsynet påpeker at grønne offentlige anskaffelser, herunder bruk av standardiserte minimumskrav, kan føre til redusert konkurranse på kort sikt fordi det reduserer antallet selskaper som kan delta i anbudskonkurransen. Samtidig viser Konkurransetilsynet til at en tydelig regulering kan stimulere til mer innovasjon og konkurranse om bærekraftige løsninger, ved å gi markedsaktørene insentiver til å ta strategiske valg om å satse på utvikling av bærekraftige løsninger.

Virke uttaler at det er mye som taler for å ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder. Virke stiller imidlertid spørsmål ved hvordan de standardiserte minimumskravene fastsettes. Virke viser blant annet til at dagens forskrift om utslippskrav til kjøretøy ved offentlig anskaffelse til veitransport, er strengere enn reglene i direktivet om offentlig anskaffelse av miljøvennlige kjøretøy. Virke bemerker også at forskriften må ses i sammenheng med Miljødirektoratets og DFØs veiledere for kjøp av klimavennlige kjøretøy og maskiner. I denne sammenhengen uttaler Virke følgende:

«Virke mener derfor at DFØs og MDs arbeid med utforming av veiledningsmateriell, miljøstandarder og minimumskrav har og vil ha så sterk inngripende virkning på innkjøpspraksis og at deres og andre etaters arbeid med standarder, minimumskrav og veiledningsmateriale at denne typen tiltak må underlegges strengere dokumentasjonskrav og høringsbestemmelser enn i dag. Vi kan ikke se at utvalget har en tilstrekkelig grundig gjennomgang av hvordan standarder og minimumskrav fastsettes. Vi kan derfor ikke tilslutte oss utvalgets konklusjoner gjengitt i boks 14.9 slik de nå er formulert fra utvalgets side.»

Det er enkelte høringsinstanser som fremhever at bruk av standardiserte minimumskrav ikke er tilstrekkelig for å nå Norges klima- og miljømål. ZERO er enig i at det bør brukes standardiserte minimumskrav, men vil samtidig advare om at minimumskrav ikke nødvendigvis vil gi teknologiutvikling og utslippskutt i det tempoet vi ønsker. Grønn Byggallianse viser til at en fare med standardiserte minimumskrav er at de raskt kan bli utdaterte, og at standardiserte minimumskrav ikke alene fremmer innovasjon. Norges Naturvernforbund viser til at det er uvisst hvilket ambisjonsnivå minimumskravene fra EU vil ha, og vurderer derfor at Norge bør gjøre en selvstendig vurdering av ambisjonsnivået, og ikke nødvendigvis legge seg på EUs minimumskrav.

8.4 Departementets vurdering

8.4.1 Videreføring av hovedregelen om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn

Departementet foreslår å videreføre hovedregelen om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser i ny § 5b. Departementet foreslår ikke endringer i reguleringen av forsynings- og konsesjonskontrakter.

Dagens bestemmelse om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn trådte i kraft 1. januar 2024. Hvis det er klart at det gir en bedre klima- og miljøeffekt, kan vekting erstattes med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Kravene gjelder ikke dersom anskaffelsen etter sin art har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Formålet med de skjerpede klima- og miljøkravene er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

Etter den nye bestemmelsen trådte i kraft, har DFØ gjennomført analyser av konkurransegrunnlag for å skaffe innsikt i hvordan klima- og miljøhensyn ivaretas i offentlige anskaffelser. Resultatene viser en tydelig økning i bruk av krav og kriterier for å fremme klima- og miljøhensyn. Andelen anskaffelser hvor miljø vektes med 30 prosent eller mer har økt fra omtrent seks prosent i 2023 til rundt 30 prosent i 2024. Videre viser dataene at bruken av miljøkrav også har økt, fra omtrent halvparten av anskaffelsene i 2023 til rundt 60 prosent i 2024. DFØ viser til at totalt sett har omtrent 75 prosent av anskaffelsene en miljøvekting på 30 prosent og/eller inkluderer miljøkrav i 2024, sammenlignet med rundt 50 prosent i 2023. DFØ legger til grunn at dette indikerer en økende vekt på klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Det er per i dag ikke mulig å si noe om klima- og miljøeffekten av denne økningen.

Departementet deler DFØs vurdering om at resultatene indikerer en tydelig trend mot økt bruk av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Etter departementets vurdering er dette en positiv utvikling, og departementet forventer at økningen i andelen av anskaffelser som enten vekter klima og miljø med minimum 30 prosent, i tråd med hovedregelen, eller stiller andre klima- og miljøkrav, vil øke ytterligere jo lenger bestemmelsen får virke.

Departementet har merket seg at et klart flertall av høringsinstansene foretrekker utvalgets forslag til regulering av grønn omstilling, fremfor den gjeldende hovedregelen om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn. Dette begrunnes blant annet med at oppdragsgiver må gis fleksibilitet til å stille de miljøkravene og kriteriene oppdragsgiver selv vurderer som best egnet i den konkrete anskaffelsen.

Departementet deler høringsinstansenes vurdering av at det ikke alltid er mest hensiktsmessig å vekte klima og miljø med minimum 30 prosent i tildelingskriteriene, og at det i mange tilfeller vil gi en bedre klima- og miljøgevinst ved å stille krav til ytelsen. Markedets modenhet kan også påvirke i hvilket trinn av anskaffelsesprosessen det er mest hensiktsmessig å stille klima- og miljøkrav. I et modent marked vil minimumskrav ofte være mest hensiktsmessig. I et mindre modent marked kan det være bedre å vekte tildelingskriteriene eller en kombinasjon av minimumskrav og vekting.

Den gjeldende klima- og miljøbestemmelsen gir etter departementets vurdering oppdragsgiver den nødvendige fleksibiliteten til å vurdere hvordan det kan oppnås størst mulig klima- og miljøgevinst i den konkrete anskaffelsen. DFØs analyser viser at oppdragsgivere bruker miljøkrav i større grad enn miljøvekting. Analysen viser for eksempel at det innenfor bygg- og anleggsanskaffelser brukes miljøvekting i omtrent 37 prosent av anskaffelsene, og at det stilles miljøkrav i omtrent 70 prosent av anskaffelsene. DFØs analyser indikerer at oppdragsgivere benytter seg av fleksibiliteten som bestemmelsen gir.

Departementet viser videre til at de gjeldende reglene om klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser har fått virke i mindre enn ett og et halvt år. Oppdragsgivere og leverandører har innrettet seg etter den nye hovedregelen, og en videreføring av gjeldende rett vil derfor sikre forutberegnelighet for oppdragsgivere og leverandører. Departementet deler oppfatningen til Regelrådet om at stadige endringer i et regelverk vil gjøre det vanskelig for leverandørene å tilpasse virksomheten, og gir lite forutsigbare rammevilkår for offentlige anskaffelser. Innføring av en helt ny klima- og miljøbestemmelse ville påført oppdragsgivere og leverandører nye kostnader knyttet til å bygge opp kompetanse.

8.4.2 Nærmere om departementets forslag til bestemmelse om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

8.4.2.1 Kravet om å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning

Departementet foreslår i ny § 5b første ledd at oppdragsgiver skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

Etter gjeldende rett avhenger pliktene til å ivareta klima- og miljøhensyn av hvilke prosedyreregler som gjelder for den enkelte anskaffelsen. For eksempel gjelder hovedregelen om 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn kun i tilfeller der oppdragsgiver er forpliktet til, eller selv velger å avgjøre konkurransen ved å vekte tildelingskriteriene. Etter departementets vurdering bør plikten til å ta hensyn til klima og miljø gjelde for alle anskaffelser som omfattes av anskaffelsesregelverket. Dette innebærer at plikten til å ta hensyn til klima og miljø vil gjelde fra lovens innslagspunkt, foreslått til 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Se nærmere omtale av forslag til nytt innslagspunkt for anskaffelsesloven i kapittel 13.

Departementet foreslår ikke å gi nærmere føringer for hvordan klima og miljø skal hensyntas. Det vil være opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere dette i konkrete anskaffelser. Plikten til å ta hensyn til klima og miljø kan oppfylles på flere måter. Oppdragsgiver kan for eksempel stille krav eller kriterier til klima og miljø i form av eventuelle tildelingskriterier, kontraktsvilkår, kravspesifikasjon og/eller kvalifikasjonskrav. Oppdragsgiver kan også oppfylle plikten ved å etterspørre klima- og miljømerkede tjenester eller produkter, ved å ta hensyn til livssykluskostnader eller ved å etterspørre sirkulære løsninger. Oppdragsgiver kan også ta i bruk UFF-rammeverket i planleggingen og gjennomføringen av sine anskaffelser. Oppdragsgiver kan redusere de administrative kostnadene ved plikten til å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser, gjennom plikten til å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for å ivareta klima- og miljøhensyn. Se nærmere om departementets forslag til plikt til å ha anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for å ivareta samfunnshensyn i punkt 6.4.

Departementet merker seg at DFØ etterspør mer konkrete forpliktelser til klima og miljø også for ikke-kunngjøringspliktige anskaffelser. Som nevnt i punkt 5.4, er det etter departementets vurdering viktig at omfanget og arten av nye krav ikke gjør at enkle anskaffelser blir uforholdsmessig tidkrevende å gjennomføre og å følge opp. Innføring av mer konkrete krav for ikke-kunngjøringspliktige anskaffelser kan være til hinder for forenkling av regelverket for anskaffelser under EØS-terskelverdi. Dette vil etter departementets oppfatning være lite hensiktsmessig. Departementet understreker at oppdragsgiver står fritt til å gå lenger enn det lovpålagte kravet om å ta hensyn til klima og miljø for de mindre anskaffelsene.

Departementet foreslår i første ledd at formålet med klima- og miljøbestemmelsen er å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette er materielt sett en videreføring av formålet med dagens klima- og miljøbestemmelse i anskaffelsesforskriften § 7-9 første ledd. Formålet i bestemmelsens første ledd er ment å fungere som en retningslinje for tolkning og anvendelse av klima- og miljøbestemmelsen. Formålet er dermed ikke ment å gi opphav til konkrete rettigheter og plikter. Bestemmelsen skal bidra til at oppdragsgiver tar hensyn til klima og miljø, og stiller krav og kriterier som reduserer anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. Videre skal formålet motvirke at oppdragsgiver stiller krav eller kriterier som kun gir en bagatellmessig klima- og miljøeffekt. For å oppnå formålet med bestemmelsen bør oppdragsgiver ha oversikt over det samlede klimaavtrykket og miljøbelastningen knyttet til den konkrete anskaffelsen. Ivaretakelse av klima- og miljøhensyn innebærer også at oppdragsgiver bør ta hensyn til livssyklusen til det som skal anskaffes. Det vil si at elementer som kan bidra til å sikre høy kvalitet, lang levetid og reparerbarhet bør hensyntas i anskaffelsen.

Departementet anerkjenner at det i enkelte tilfeller kan være et spenningsforhold mellom ulike klima- og miljøhensyn. Oppdragsgiver må selv vurdere hvilke klima- og miljøhensyn som bør tas i konkrete anskaffelser. Det er for eksempel anskaffelser som ikke har nevneverdig klimaavtrykk, men der det er andre miljøutfordringer som det er mer nærliggende å hensynta. Det ligger innenfor oppdragsgivers anskaffelsesfaglige skjønn å vurdere om det er klima og/eller miljø som bør hensyntas i den konkrete anskaffelsen. Bestemmelsen må også ses i sammenheng med departementets forslag til ny § 5a, som pålegger oppdragsgiver å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for å ivareta klima- og miljøhensyn i sine anskaffelser.

8.4.2.2 Ytterligere krav til kunngjøringspliktige anskaffelser

Departementet foreslår i ny § 5b andre ledd at det stilles ytterligere krav til klima- og miljøhensyn i kunngjøringspliktige anskaffelser. Departementet foreslår i andre ledd første punktum å videreføre hovedregelen om minimum 30 prosent vekting av klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Se nærmere omtale av dette i punkt 8.4.1. Oppdragsgiver kan oppfylle forpliktelsen ved for eksempel å vekte et klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med 15 prosent hver. Hovedregelen om minimum 30 prosent vekting gjelder i anskaffelser der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å vekte tildelingskriteriene, eller der oppdragsgiver selv velger å avgjøre konkurransen på denne måten. Dette er en videreføring og tydeliggjøring av hovedregelen om minimum 30 prosent vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 andre ledd.

Videre foreslår departementet i andre ledd andre punktum at hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, skal klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. Dette er en endring av gjeldende klima- og miljøbestemmelser hvor det fremgår at der oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, bør klima- og miljøhensyn være blant de tre høyest prioriterte. Dersom oppdragsgiver ikke prioriterer klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene, skal oppdragsgiver stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen.

Samlet sett innebærer dette at der oppdragsgiver i henhold til prosedyrereglene, eller der oppdragsgiver selv velger å angi tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge, er oppdragsgiver forpliktet til å hensynta klima- og miljø i den konkrete anskaffelsen. Oppdragsgiver kan etter gjeldende rett velge å hensynta klima og miljø i den konkrete anskaffelsen ved å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene, eller ved å stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen. Prioriteringsregelen følger dermed en annen logikk og struktur sammenlignet med 30 prosent vekting regelen. Etter departementets vurdering gir det mer sammenheng i bestemmelsen dersom prioriteringsregelen følger den samme logikken og strukturen som vektingsregelen.

Departementet foreslår i andre ledd tredje punktum at kravet til å vekte klima- og miljøhensyn med minimum 30 prosent eller kravet til å prioritere klima- og miljøhensyn blant de tre høyeste tildelingskriteriene, kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Departementet foreslår videre at oppdragsgiver må begrunne bruken av unntaket i anskaffelsesdokumentene. Hensikten med endringene er å øke fleksibiliteten i bestemmelsen slik at oppdragsgiver kan oppnå størst mulig klima- og miljøgevinst i sine anskaffelser. Dette er etter departementets vurdering i tråd med bestemmelsens formål om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. Dette er i all hovedsak en videreføring av unntaket fra hovedregelen om 30 prosent vekting i anskaffelsesforskriften § 7-9 fjerde ledd første punktum.

Departementets forslag innebærer to materielle endringer. Departementet foreslår for det første at oppdragsgiver kan kombinere bruken av tildelingskriterier og krav i kravspesifikasjonen for å benytte unntaket fra hovedregelen om 30 prosent vekting og prioriteringsregelen. Oppdragsgiver kan for eksempel vekte klima eller miljø lavere enn 30 prosent, og avhjelpe dette med å i tillegg stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Denne løsningen er etter departementets vurdering mer i tråd med formålet med bestemmelsen om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

For det andre foreslår departementet å fjerne vilkåret om at tildelingskriterier kan erstattes og kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen kun dersom det er klart at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Etter gjeldende klima- og miljøbestemmelser må oppdragsgiver begrunne at det er klart at det å stille krav gir en bedre klima- og miljøeffekt enn å vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent i tildelingskriteriene. Bestemmelsen stiller ikke krav til hvor mye bedre effekten må være. Oppdragsgiver kan derfor stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen dersom dette gir en marginalt bedre klima- og miljøeffekt, sammenlignet med å vekte klima- og miljøhensyn med 30 prosent i tildelingskriteriene.

Departementet ser at det kan være krevende for oppdragsgiver å vurdere når det er klart at klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen gir en bedre effekt. Etter departementets vurdering er det uheldig om oppdragsgiver, etter å ha vurdert at det vil gi en bedre klima- og miljøeffekt å stille krav i kravspesifikasjonen sammenlignet med tildelingskriterier, likevel avstår fra å gjøre det i frykt for å bryte bestemmelsen. Endringen vil etter departementets vurdering forenkle oppdragsgivers arbeid med å oppnå formålet om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning.

Departementet opprettholder plikten til å begrunne valg av krav fremfor tildelingskriterier i anskaffelsesdokumentene. Begrunnelsesvilkåret har en viktig skjerpende effekt, ved at oppdragsgiver tvinges til å gjøre en konkret vurdering av om klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen alene eller kombinert med tildelingskriterier, gir en bedre klima- og miljøeffekt.

8.4.2.3 Unntak for anskaffelser som etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning, og unntak for helse, sikkerhet og beredskap

Departementet foreslår i ny § 5b tredje ledd unntak fra klima- og miljøforpliktelsene i første og andre ledd.

Utvalget foreslår at forpliktelsene etter utvalgets forslag til § 2-2 om grønn omstilling ikke skal gjelde dersom den konkrete anskaffelsen har et klimaavtrykk og en miljøbelastning som er uvesentlig. Utvalgets forslag innebærer en endring av det eksisterende unntaket om anskaffelser som etter sin art har et klimaavtrykk eller en miljøbelastning som er uvesentlig, jf. anskaffelsesforskriften § 7-9 femte ledd. Oppdragsgiver må derfor i dag vurdere om den aktuelle typen vare eller tjeneste har et uvesentlig klimaavtrykk og en uvesentlig miljøbelastning, mens utvalget foreslår at oppdragsgiver skal vurdere om den konkrete anskaffelsen har et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig.

Departementet har merket seg at høringsinstansene i all hovedsak støtter utvalgets forslag, men også at enkelte gir uttrykk for at dette vil pålegge oppdragsgiver mer krevende konkrete vurderinger enn dagens regler gjør.

Departementet vurderer, i likhet med Inventura og Inventura Advokat, at utvalgets forslag medfører at oppdragsgiver pålegges å gjøre mer krevende vurderinger enn etter gjeldende regelverk. Dette vil føre til økt ressursbruk hos oppdragsgiver. Etter departementets vurdering bør disse ressursene frigjøres til å prioritere anskaffelser der det er større potensiale til å redusere klimaavtrykket og miljøbelastningen. Departementet foreslår derfor å videreføre det gjeldende unntaket i ny § 5b tredje ledd første punktum.

Departementet vurderer, i likhet med Oslo kommune og UiT Norges arktiske universitet, at unntaket for anskaffelser som har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning også bør gjelde for ikke-kunngjøringspliktige anskaffelser. Departementet foreslår derfor at unntaket i ny § 5b tredje ledd første punktum skal gjelde for alle forpliktelsene i bestemmelsen.

Sykehusinnkjøp og Politiets fellestjenester har gitt høringsinnspill om at det er viktig med unntak også i andre tilfeller enn der anskaffelsen har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Sykehusinnkjøp savner et handlingsrom der man begrunner unntak fra reglene om grønn omstilling med nødvendig vern av menneskers liv og helse. Politiets fellestjenester fremhever at det er behov for unntak i tilfeller der særnorske klima- og miljøkrav vil kunne gjøre det vanskelig å få tilbud eller føre til en reduksjon i kvalitet, som får betydning for liv og helse.

Departementet deler vurderingene til Sykehusinnkjøp og Politiets fellestjenester om at det er viktig med unntak også i andre tilfeller enn der anskaffelsens art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Det er ikke ønskelig at oppdragsgiver skal komme i en situasjon der en anskaffelse vil være ulovlig på grunn av motstrid mellom klima- og miljøkrav i anskaffelsesregelverket og krav til vern av menneskers liv og helse. Videre er det etter departementets vurdering viktig at anskaffelsesregelverket ikke skal være til hinder for å sikre nødvendig sikkerhet og beredskap. Se nærmere om sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser i kapittel 7. Departementet foreslår derfor i ny § 5b tredje ledd første punktum at forpliktelsene etter bestemmelsen ikke gjelder dersom de vil gå på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.

Departementet foreslår i § 5b tredje ledd siste punktum at oppdragsgiver må begrunne bruken av unntakene i anskaffelsesdokumentene, se forslag til ny § 5b tredje ledd. Dette er en videreføring av gjeldende rett i anskaffelsesforskriften § 7-9.

8.4.3 Nærmere om departementets forslag til regulering av standardiserte minimumskrav og -kriterier

8.4.3.1 Overordnet om departementets forslag

Departementet deler utvalgets vurdering om at standardiserte minimumskrav blir et viktig virkemiddel for den grønne omstillingen. Departementet foreslår derfor en egen bestemmelse i ny § 5c om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø. Departementet foreslår i første ledd en bestemmelse som klargjør forholdet mellom standardiserte minimumskrav og -kriterier, og forpliktelsene i ny § 5b om klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser.

Videre foreslår departementet en hjemmel til å gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier til klimaavtrykk og miljøbelastning ved gjennomføringen av offentlige anskaffelser. Forskriftshjemmelen vil kunne benyttes til å vedta standardiserte minimumskrav og -kriterier som kommer fra EU, og fremtidige krav og kriterier som innføres på nasjonalt nivå.

8.4.3.2 Hva er standardiserte minimumskrav og -kriterier

Begrepet standardiserte minimumskrav og -kriterier er ikke definert i lov eller forskrift. Begrepet ble introdusert i Dokument 3:5 (2021–2022) Riksrevisjonens undersøkelse av grønne offentlige anskaffelser, hvor følgende ble uttalt:

«For å sikre at offentlige oppdragsgivere bruker sin markedsmakt på en enhetlig måte er vi enige i at det kan være hensiktsmessig å etablere sentralt fastsatte, standardiserte minimumskrav på prioriterte innkjøpskategorier omtalt i handlingsplan for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Standardiserte minimumskrav vil kunne egne seg for innkjøpskategorier der markedene er modne og hvor det er behov for at offentlige oppdragsgivere drar i samme retning for å oppnå klima- og miljømål.»

I likhet med utvalget, vurderer departementet at det er hensiktsmessig å skille mellom obligatoriske og veiledende standardiserte minimumskrav og -kriterier. Departementet foreslår å definere obligatoriske standardiserte minimumskrav og -kriterier som krav og kriterier som pålegges offentlige oppdragsgiver (og ikke private innkjøpere) i lov eller forskrift å stille i en nærmere definert anskaffelse. Begrepet krav og kriterier omfatter krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav. Kravet kan pålegges i lov eller i forskrift, enten i anskaffelsesregelverket eller i annet sektorspesifikt regelverk. Det avgjørende er at det obligatoriske standardiserte minimumskravet gjelder særskilt for offentlige anskaffelser. Generelle obligatoriske standardiserte minimumskrav som pålegges i lov eller forskrift, og som både gjelder for offentlige og private innkjøpere, regnes ikke som obligatoriske standardiserte minimumskrav i denne sammenhengen.

Det finnes mange veiledende standardiserte minimumskrav som oppdragsgiver kan velge å bruke. DFØ har blant annet veiledende standardiserte minimumskrav og -kriterier (DFØs kriterieveiviser). DFØs krav og kriterier åpner for at oppdragsgiver kan velge ambisjonsnivå, og dette gjør det mulig for oppdragsgiver å tilpasse kravene til sin virksomhet, drift og økonomiske rammer. Oppdragsgiver kan derfor spare både tid og ressurser ved å benytte DFØs veiledende krav og kriterier i sine konkrete anskaffelser.

8.4.3.3 Nasjonale standardiserte minimumskrav og -kriterier

Det finnes i dag en rekke obligatoriske standardiserte minimumskrav i offentlige anskaffelser. Se nærmere omtale om dette ovenfor i punkt 8.1.2.

Regjeringen har også en ambisjon om at Norge skal ha klimavennlige bygge- og anleggsplasser. DFØ, i samarbeid med Miljødirektoratet, arbeider med en utredning om forslag til standardiserte minimumskrav, og forslaget vil bli sendt på høring når det er klart.

8.4.3.4 Standardiserte minimumskrav og -kriterier fra EU

Som en del av EUs grønne giv ønsker EU å bruke offentlige anskaffelser som et strategisk virkemiddel for klima og miljø. I EUs handlingsplan for sirkulær økonomi står det blant annet at Europakommisjonen vil foreslå minimumskrav og -kriterier for grønne offentlige anskaffelser i sektorspesifikk lovgivning. Det pågår derfor en omfattende regelverksutvikling i EU på prioriterte områder, og vi kan forvente en rekke obligatoriske minimumskrav og -kriterier innenfor offentlige anskaffelser.

Departementet deler ikke utvalgets vurdering av at de standardiserte minimumskravene og -kriteriene fra EU må gjennomføres i norsk rett så snart de er vedtatt i EU, og uten å vente på formell innlemmelse i EØS-avtalen. Departementet vil imidlertid jobbe for at den formelle prosessen for å gjennomføre EØS-rettsakter i norsk rett går så fort som mulig. Oppdragsgiver står uansett fritt til å benytte seg av de standardiserte minimumskravene og -kriteriene fra EU i tidsperioden mellom vedtakelse i EU og gjennomføring i norsk rett.

Det er grunn til å tro at ambisjonsnivået på de standardiserte minimumskravene og -kriteriene som kommer fra EU vil være høyt. Det kan likevel tenkes områder der Norge har kommet særlig langt, og at det derfor er behov for å gå lenger enn EU ved å øke ambisjonsnivået på de standardiserte minimumskravene og -kriteriene. Departementet vurderer, i likhet med Norges Naturvernforbund at Norge må gjøre en selvstendig vurdering av ambisjonsnivået fra EU, og øke ambisjonsnivået dersom det er nødvendig.

8.4.3.5 Klargjøring av forholdet mellom standardiserte minimumskrav og -kriterier og klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser

Departementet vurderer, i likhet med utvalget, at det er nødvendig å klargjøre forholdet mellom standardiserte minimumskrav og -kriterier og forpliktelsene i ny § 5b. Departementet foreslår derfor å regulere i ny § 5c første ledd at forpliktelsene i forslaget til § 5b er oppfylt dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift fastsatt i medhold av denne loven, er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning, og kravene eller kriteriene gjelder hovedytelsen som anskaffes. Dette er en ny bestemmelse som ikke finnes i dagens anskaffelsesregelverk.

Det avgjørende spørsmålet er om de standardiserte minimumskravene eller -kriteriene gjelder hovedytelsen som anskaffes. Departementet viser i denne sammenheng til at DFØ, i samarbeid med Miljødirektoratet, er i gang med å utrede mulig innretning av krav om nullutslipp til bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser. Dersom det innføres et slik krav i forskrift, vil oppdragsgiver i en bygge- og anleggsanskaffelse etter departementets vurdering være forpliktet til både å følge kravene i forskriften om krav til nullutslipp på bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser, og forpliktelsene i departementets forslag til § 5b. Dette skyldes etter departementets vurdering at hovedytelsen i bygge- og anleggsanskaffelser ikke er anleggsmaskinene på bygge- eller anleggsplassen, men at hovedytelsen som anskaffes er selve bygget eller anlegget som skal bygges.

Forskrift 13. november 2024 nr. 3329 om krav til nullutslipp av klimagasser ved offentlig anskaffelse av sjøtransporter, er et eksempel på standardiserte minimumskrav i offentlige anskaffelser. Ved anskaffelser av ferger vil forpliktelsene etter departementets forslag til § 5b være oppfylt, ettersom oppdragsgiver gjennom forskriften pålegges å stille klimakrav til nullutslipp ved anskaffelser av ferger. Anskaffelsen vil i dette tilfellet følge reglene i forskriften, og ikke hovedregelen om 30 prosent vekting i departementets forslag til § 5b.

Departementet understreker at oppdragsgiver står fritt til å stille ytterligere klima- og miljøkrav, også i tilfeller der oppdragsgiver har oppfylt forpliktelsene i § 5b gjennom å være pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller kriterier. Dette kan særlig være aktuelt i tilfeller der de standardiserte minimumskravene og -kriteriene ikke har et tilstrekkelig ambisjonsnivå for den aktuelle anskaffelsen, eller dersom anskaffelsen også har et betydelig klimaavtrykk eller miljøbelastning som ikke dekkes opp av de standardiserte minimumskravene eller -kriteriene.