15 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

15.1 Endringer i anskaffelsesloven

Til § 1

Paragrafen angir formålet med loven. Formålsbestemmelsen er justert og presisert for å klargjøre sammenhengen mellom effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser.

Det fremgår av første punktum at formålet med loven er å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser. Andre punktum definerer det nærmere innholdet av begrepet bærekraftig. Med bærekraftig menes økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft. Begrepet økonomisk bærekraft tydeliggjør sammenhengen med effektivitet. Økonomisk bærekraft handler også om at anskaffelser skal gjennomføres på en måte som sikrer at offentlige ressurser brukes på en langsiktig og økonomisk ansvarlig måte. Sosial bærekraft tydeliggjør at effektivitet ikke skal gå på bekostning av overordnede krav til anstendige arbeidsforhold eller andre etiske og sosiale krav i anskaffelsesloven eller øvrig regelverk. Miljømessig bærekraft sikter til at anskaffelsenes påvirkning på miljøet og klimaet skal være bærekraftig.

Tredje punktum fastslår at loven også skal bidra til at det offentlige opptrer på en tillitvekkende måte. Dette innebærer en endring i ordlyden sammenlignet med gjeldende rett om at det offentlige opptrer med integritet, men dette er ikke ment å innebære realitetsendringer. Bestemmelsen fremhever at det offentliges ansvar for å unngå korrupsjon og kameraderi og annen kritikkverdig atferd som kan bidra til å undergrave allmennhetens tillit til at offentlige midler brukes i samsvar med formålet og regelverket.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 4.4 i proposisjonen.

Til § 2

I første ledd er beløpsgrensen for når anskaffelsesloven gjelder endret fra 100 000 kroner eksklusive merverdiavgift til 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Anskaffelser med en anslått verdi under 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift er dermed helt unntatt fra anskaffelsesregelverket.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 13.2.4 i proposisjonen.

Det fremgår av tredje ledd nytt andre punktum at bestemmelsene i §§ 5a til 5p om samfunnshensyn ikke gjelder for forsvars- og sikkerhetsanskaffelser med mindre annet er fastsatt i forskrift. Forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser har egne bestemmelser om ivaretakelse av samfunnshensyn.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 5.4 i proposisjonen.

Det fremgår av tredje ledd nytt tredje punktum at bestemmelsene om samfunnshensyn i §§ 5a, 5b, 5c, 5e, 5f, 5g, 5h, 5i, 5j, 5k og 5l ikke gjelder for forsynings- eller konsesjonskontrakter. Forskriftene om forsynings- og konsesjonskontrakter har også egne bestemmelser om ivaretakelse av samfunnshensyn.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 5.4 i proposisjonen, og i omtalen av de enkelte samfunnshensynene.

Nytt tredje ledd fjerde punktum viderefører nåværende tredje ledd andre punktum.

Til § 3

Paragrafen angir hvilke virksomheter som har rettigheter etter loven, og hva som er virkningen av å ikke ha rettigheter etter loven. Rettsvirkningen av å være rettighetshaver er at virksomheten har krav på å bli behandlet likt som norske virksomheter, og har adgang til å håndheve rettighetene ved domstolene og Klagenemnda for offentlige anskaffelser i samme grad som norske virksomheter. Forslaget innebærer i hovedsak en videreføring av gjeldende rett. Imidlertid vil virksomheter etablert i andre EØS-stater ikke lenger ha status som rettighetshavere i anskaffelser under EØS-terskelverdiene, forutsatt at anskaffelsen ikke har en klar grensekryssende interesse.

Etter første ledd bokstav a er virksomheter etablert i Norge rettighetshavere.

For virksomheter som ikke er etablert i Norge beror omfanget av rettighetene på i hvilken utstrekning virksomhetene er tilkjent rettigheter i den aktuelle avtalen.

Første ledd bokstav b angir at virksomheter etablert i andre EØS-stater er rettighetshavere. Dette gjelder for anskaffelser over EØS-terskelverdi. Under EØS-terskelverdi avhenger eventuelle rettigheter av om anskaffelsen gjelder varer eller tjenester som er omfattet av EØS-avtalens saklige virkeområde, og om den aktuelle anskaffelsen har klar grensekryssende interesse. Å være etablert i en EØS-stat betyr at virksomheten er opprettet i samsvar med lovgivningen i en EØS-stat og har sitt sete, hovedadministrasjon eller hovedforetak i en slik stat, jf. EØS-avtalen artikkel 34 første ledd.

For virksomheter etablert utenfor EØS, må det gjøres en konkret vurdering av hvilke forpliktelser Norge har påtatt seg overfor virksomhetens hjemstat. Det følger av første ledd bokstav c at virksomheter etablert i en stat som er part til WTO-avtalen om offentlige innkjøp, er rettighetshavere i det omfang som følger av WTO-avtalen. Videre følger det av første ledd bokstav d at virksomheter etablert i en stat som er part til en annen internasjonal avtale som Norge er forpliktet av, er rettighetshavere etter loven i det omfang virksomhetene etablert i denne staten er tilkjent anskaffelsesrettslige rettigheter i den aktuelle avtalen.

Andre ledd første punktum slår fast at virksomheter som ikke omfattes av første ledd likevel kan delta i konkurranser om offentlige kontrakter. Det er oppdragsgiver som avgjør om disse leverandørene kan delta i konkurransen eller ikke. I tilfeller hvor anskaffelsen utgjør en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet, kan Kongen i statsråd fatte nødvendige vedtak for å stanse anskaffelsen, jf. sikkerhetsloven § 2-5. Andre punktum slår fast at virksomhetene som ikke omfattes av første ledd ikke har rettigheter etter anskaffelsesloven med forskrifter. Rettsvirkningen av at oppdragsgiver bestemmer at en avtaleløs leverandør kan delta i konkurransen, er dermed at leverandøren gis mulighet til å delta i konkurransen så lenge oppdragsgiver finner dette hensiktsmessig. Leverandøren kan ikke påberope seg rettighetene som følger av nasjonalt anskaffelsesregelverk. Oppdragsgiver kan ikke tilkjenne avtaleløse leverandører status som rettighetshaver med bindende virkning.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 13.4.4 i proposisjonen.

Til § 5a

Paragrafen er ny og pålegger oppdragsgiver en plikt til å ha en anskaffelsesstrategi og egnede rutiner for å ivareta samfunnshensynene i §§ 5b til 5p som er relevante for oppdragsgivers virksomhet. Paragrafen viderefører enkelte elementer fra dagens § 5 i anskaffelsesloven om oppdragsgivers plikt til å innrette sin anskaffelsespraksis for å ivareta nærmere angitte hensyn.

Første ledd første punktum angir en plikt for oppdragsgiver til å ha en anskaffelsesstrategi for å ivareta de samfunnshensynene i §§ 5b til 5p som er relevante for oppdragsgivers virksomhet. Kravet til at oppdragsgiver har en anskaffelsesstrategi innebærer at oppdragsgiver må gjøre konkrete vurderinger og kartlegginger av mål og prioriteringer i virksomheten sin, og utarbeide en strategi basert på dette. Oppdragsgiver har stor grad av frihet i utformingen av strategien og til å tilpasse strategien til virksomhetens egenart, størrelse og kompleksitet.

Oppdragsgiver må vurdere hvilke av samfunnshensynene som er relevante for virksomheten. Oppdragsgiver kan likevel inkludere flere hensyn i sin anskaffelsesstrategi. Oppdragsgiver må se hen til anskaffelsesbehovet på kort og lengre sikt for å vurdere hva som utgjør oppdragsgivers virksomhet. Dersom virksomheten endres bør oppdragsgiver sørge for at anskaffelsesstrategien oppdateres for å reflektere oppdragsgivers endrede virksomhet.

Av første ledd andre punktum fremgår detat anskaffelsesstrategien skal være offentlig tilgjengelig. Dette skal gjøre det mulig for interessenter å se hvordan oppdragsgiver ivaretar samfunnshensyn ved gjennomføring av offentlige anskaffelser. Kravet innebærer at strategien må gjøres tilstrekkelig tilgjengelig for en bred gruppe av interessenter, for eksempel på en nettside. Dette krever også at anskaffelsesstrategien er logisk avgrenset på en måte som gjør at den kan offentliggjøres.

Andre ledd angir kravet om at oppdragsgiver skal ha egnede rutiner for å ivareta samfunnshensynene i §§ 5b til 5p som er relevante for oppdragsgivers virksomhet. Oppdragsgiver har en stor grad av frihet til å tilpasse rutinene til virksomhetens størrelse og egenart.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 6.4 i proposisjonen.

Til § 5b

Paragrafen er ny og regulerer klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Paragrafen er i all hovedsak en videreføring av anskaffelsesforskriften § 7-9.

Første ledd pålegger oppdragsgiver å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser for å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. Kravet om å ta hensyn til klima og miljø gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av loven, jf. § 2. Det er opp til den enkelte oppdragsgiver å vurdere hvordan, og hvilke, klima- og miljøhensyn oppdragsgiver skal hensynta i den konkrete anskaffelsen. Første ledd angir også formålet om å redusere anskaffelsens samlede klimaavtrykk og miljøbelastning. Formålet medfører ingen konkrete plikter eller rettigheter, men skal fungere som en retningslinje for tolkning og anvendelse av bestemmelsen. Med klimaavtrykk menes den totale mengden klimagasser som direkte eller indirekte er sluppet ut på grunn av menneskelige aktiviteter, vanligvis uttrykt som tonn CO₂-ekvivalenter. Med miljøbelastning menes naturinngrep, forurensning eller skade på naturmangfoldet. Med naturinngrep menes nedbygging av natur. Med skade på naturmangfoldet menes tap av ville planter, dyr og økosystemer. Forurensning innebærer i denne sammenhengen annen forurensning av luft, vann og jord enn klimagassutslipp, for eksempel lokal luftforurensning av vann og marine ressurser, avfall, kjemikalier og støy.

Andre ledd gjelder for kunngjøringspliktige anskaffelser etter forskrifter fastsatt med hjemmel i denne loven, det vil si anskaffelser som er kunngjøringspliktige etter anskaffelsesforskriften. Det følger av andre ledd første punktum at der oppdragsgiver vekter tildelingskriteriene, skal klima- og miljøhensyn vektes med minimum 30 prosent. Bestemmelsen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å avgjøre konkurransen ved å vekte tildelingskriteriene. Oppdragsgiver kan for eksempel oppfylle forpliktelsen ved å vekte et klimahensyn med 30 prosent, eller ved å vekte et klimahensyn og et miljøhensyn med henholdsvis 15 prosent hver.

Videre følger det av andre ledd andre punktum at klima- og miljøhensyn skal være blant de tre høyest prioriterte kriteriene hvis oppdragsgiver angir tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge. Bestemmelsen gjelder der oppdragsgiver er forpliktet etter prosedyrereglene til å angi tildelingskriteriene i prioritert rekkefølge. For å oppfylle forpliktelsen er det tilstrekkelig at oppdragsgiver har ett klima- eller miljøhensyn blant de tre høyest prioriterte.

Andre ledd tredje punktum angir at tildelingskriterier etter første og andre punktum kan erstattes eller kombineres med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Oppdragsgiver kan derfor velge å stille klima- eller miljøkrav i kravspesifikasjonen istedenfor å vekte eller prioritere klima- og miljøhensyn i tildelingskriteriene, forutsatt at dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Begrepet kombineres innebærer at oppdragsgiver for eksempel kan velge å vekte et klima- eller miljøhensyn lavere enn 30 prosent i tildelingskriteriene, og avhjelpe dette med å i tillegg stille klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, forutsatt at dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt. Med klima- og miljøeffekt menes positive eller negative virkninger for klimaavtrykket eller miljøbelastningen.

Tredje ledd angir unntak fra klima- og miljøforpliktelsene i første og andre ledd. Det følger av tredje ledd første punktum at forpliktelsene ikke gjelder dersom anskaffelsen etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. For at unntaket skal være oppfylt, kreves det at både klimaavtrykket og miljøbelastningen er uvesentlig etter anskaffelsens art. Det er opp til oppdragsgiver å vurdere om anskaffelsen etter sin art har uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Begrepet etter sin art innebærer at oppdragsgiver må vurdere om den aktuelle typen eller kategorien av en vare, tjeneste eller bygge- og anleggsarbeid har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning. Oppdragsgiver er ikke pålagt å vurdere om den konkrete anskaffelsen har et klimaavtrykk og miljøbelastning som er uvesentlig. Begrepet uvesentlig innebærer at anskaffelsens art normalt sett har et klimaavtrykk og miljøbelastning som har marginal betydning.

Videre fremgår det av tredje ledd første punktum at klima- og miljøforpliktelsene ikke gjelder dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap. Begrepet vesentlige interesser innebærer at terskelen for unntak fra klima- og miljøforpliktelsene er høy. Vilkåret vil være oppfylt der det å følge klima- og miljøforpliktelsene medfører en risiko for menneskers liv og helse eller for nødvendig sikkerhet og beredskap.

Avslutningsvis fremgår det av tredje ledd andre punktum at bruken av unntaket skal begrunnes i anskaffelsesdokumentene.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 8.4 i proposisjonen.

Til § 5c

Paragrafen er ny og gir regler om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø.

Bestemmelsens første ledd regulerer forholdet mellom gjeldende og fremtidige standardiserte minimumskrav og -kriterier, og forpliktelsene i § 5b. Det fremgår av første ledd første punktum at forpliktelsene i § 5b ikke gjelder dersom oppdragsgiver i lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i loven er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller -kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Bestemmelsen regulerer bare forholdet til standardiserte minimumskrav og -kriterier som oppdragsgiver er pålagt i lov eller forskrift fastsatt med hjemmel i anskaffelsesloven å stille i offentlige anskaffelser, og ikke andre standardiserte minimumskrav eller -kriterier som gjelder generelt, både for offentlige oppdragsgivere og private innkjøpere. Videre fremgår det av første ledd andre punktum at kravene eller kriteriene må gjelde hovedytelsen som anskaffes. Begrepet hovedytelsen innebærer at kravene eller kriteriene må gjelde den primære varen, tjenesten eller bygge- og anleggsarbeidene som skal leveres under kontrakten. Det er den sentrale delen av leveransen som oppdragsgiver har behov for, og som anskaffelsen er ment å dekke. Se merknadene til § 5b for en nærmere omtale av begrepene klimaavtrykk og miljøbelastning.

I andre ledd gis departementet hjemmel til å gi forskrift om standardiserte minimumskrav og -kriterier om klimaavtrykk og miljøbelastning. Med departementet menes Nærings- og fiskeridepartementet og andre departementer med sektoransvar innenfor offentlige anskaffelser. Begrepet krav og kriterier omfatter krav i kravspesifikasjon, kvalifikasjonskrav, tildelingskriterier og kontraktskrav.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 8.4 i proposisjonen.

Til § 5d

Paragrafen er ny. Paragrafen inneholder ingen konkrete plikter eller rettigheter, men tydeliggjør at oppdragsgiver kan stille krav eller kriterier for å ivareta sikkerhets- og beredskapshensyn i offentlige anskaffelser. Paragrafen gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av loven, også for forsynings- og konsesjonskontrakter.

Første punktum fastsetter at oppdragsgiver kan stille krav og kriterier i alle deler av anskaffelsesprosessen. Dette innebærer at oppdragsgiver i utgangspunktet kan stille krav til leverandørenes kvalifikasjoner, i kravspesifikasjoner, som tildelingskriterier eller som kontraktsvilkår. Hvilke anskaffelser hvor det er relevant, vil variere. Ved utforming av krav eller kriterier om sikkerhet og beredskap, må oppdragsgiver følge regler som gjelder for utforming av slike. Disse reglene er ulike, avhengig av hvilken type kontrakt anskaffelsen gjelder og om verdien er under eller over EØS-terskelverdiene. For anskaffelser hvor verdien overstiger EØS-terskelverdiene, følger det for eksempel av anskaffelsesforskriften § 15-1 at krav i en kravspesifikasjon skal ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.

Konkrete krav til sikkerhet og beredskap kan følge av annet regelverk. Eksempler er krav i sikkerhetsloven kapittel 9 om sikkerhetsgraderte anskaffelser eller krav oppdragsgiver kan stille om forsyningssikkerhet i forsvars- og sikkerhetsforskriften § 8.

Andre punktum inneholder en oppfordring til oppdragsgiver om å vurdere å stille krav til sikkerhet og beredskap i anskaffelser der det er relevant.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 7.4 i proposisjonen.

Til § 5e

Paragrafen er ny og viderefører i hovedsak forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv., men med justert innslagspunkt. Det er også foreslått enkelte språklige og strukturelle endringer for å gjøre paragrafen mer brukervennlig, men endringene innebærer ikke realitetsendringer. Plikten til å føre kontroll med lønns- og arbeidsvilkår videreføres i § 5i, og kravet til sanksjoner videreføres i § 5p. Paragrafen må videre ses i sammenheng med § 5f om krav til lønns- og arbeidsvilkår i bygge- og anleggskontrakter og renholdskontrakter, samt § 5j som fastslår at Arbeidstilsynet eller Havindustritilsynet fører tilsyn med at oppdragsgivere etterlever pliktene etter denne bestemmelsen.

Paragrafen gjennomfører konvensjon om arbeidsklausuler i offentlige arbeidskontrakter (ILO-konvensjonen) nr. 94 i norsk rett.

Første ledd angir atoppdragsgiver i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter skal stille kontraktsvilkår om lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og innleide hos leverandør og underleverandører som direkte medvirker til å oppfylle kontraktsarbeidet. Paragrafen gjelder dermed kun arbeid som utføres på den aktuelle kontrakten med oppdragsgiver. Ansatte skal forstås på samme måte som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven § 1-8. Med innleide menes at arbeidstaker er ansatt i utleievirksomheten mens arbeidet utføres under ledelse av innleievirksomheten, som i denne sammenhengen vil være leverandør eller underleverandør, jf. arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-13. Det skal fremgå av anskaffelsesdokumentene at det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår.

Første ledd bokstav a fastslår at på områder som er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale gitt med hjemmel i lov om allmenngjøring av tariffavtaler, skal det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår i samsvar med gjeldende forskrifter. Forskriften må dekke bransjen som kontraktsarbeidet omfattes av.

Første ledd bokstav b fastslår at oppdragsgiver skal kreve lønns- og arbeidsvilkår som er i samsvar med gjeldende landsomfattende tariffavtale for den aktuelle bransje. Med lønns- og arbeidsvilkår menes i denne sammenheng bestemmelser om minste arbeidstid, lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, og dekning av utgifter til reise, kost og losji, i den grad slike bestemmelser følger av tariffavtalen. Angivelsen av de aktuelle lønns- og arbeidsvilkårene i første ledd bokstav b er uttømmende. Dette gjelder på områder som ikke er dekket av forskrift om allmenngjort tariffavtale. Dersom det ikke finnes en forskrift om allmenngjort tariffavtale på området, må oppdragsgiver sjekke om det finnes en landsdekkende avtale for bransjen som kontraktsarbeidet omfattes av.

Kontraktsvilkårene skal minst være i samsvar med gjeldende allmenngjøringsforskrifter eller landsomfattende tariffavtale.

Andre ledd fastslår at kravet gjelder for kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger kunngjøringsplikt for vare- og tjenesteanskaffelser. Innslagspunktet for bygg- og anleggskontrakter skal dermed også følge kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter. Kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter reguleres i anskaffelsesforskriften.

Tredje ledd fastslår at oppdragsgiver i kontrakten skal kreve at leverandør og underleverandør, på forespørsel, må utlevere dokumentasjon som viser at kravene til lønns- og arbeidsvilkår som nevnt i første ledd bokstav a og b er oppfylt. Kontraktsvilkåret gir oppdragsgiver grunnlag for å be leverandør og underleverandører om å utlevere dokumentasjon som viser at kontraktsvilkåret er oppfylt. Denne plikten må vurderes i sammenheng med kravet til å gjennomføre nødvendig kontroll i § 5i, og det vises til merknaden til § 5i for nærmere informasjon om krav til kontroll og behandling av personopplysninger. Bestemmelsen må videre ses i sammenheng med § 5p om sanksjoner, som innebærer at oppdragsgiver kan iverksette kontraktsrettslige sanksjoner ved brudd på leverandørens dokumentasjonsplikt.

Oppdragsgiver må i kontrakten med hovedleverandør sikre at tilsvarende krav som følger av første ledd bokstav a og b, samt kravet til dokumentasjon, kan gjøres gjeldende for ansatte og innleide hos underleverandører som utfører arbeid på kontrakten.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 9.1.4 i proposisjonen.

Til § 5f

Paragrafen er ny og viderefører i hovedsak forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. §§ 5b, 5c og 5d, med justert innslagspunkt. Plikten til å føre kontroll med lønns- og arbeidsvilkår videreføres i § 5i, og kravet til sanksjoner videreføres i § 5p. Paragrafen må videre ses i sammenheng med § 5e om krav til lønns- og arbeidsvilkår i tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter, samt § 5j som fastslår at Arbeidstilsynet og Havindustritilsynet fører tilsyn med at oppdragsgiver etterlever pliktene etter denne bestemmelsen.

Første ledd angir atparagrafen gjelder for kontrakter der leverandøren skal utføre bygge- eller anleggsarbeider, eller renholdstjenester omfattet av CPV-kode 90910000. Oppdragsgiver pålegges etter første ledd å stille kontraktsvilkår om krav til lønns- og arbeidsvilkår for ansatte og innleide hos leverandør og underleverandør som direkte medvirker til å oppfylle kontraktsarbeidet. Bestemmelsen gjelder kun arbeid som utføres på den aktuelle kontrakten med oppdragsgiver. Ansatte og innleide skal forstås på samme måte som i merknadene til § 5e.

Kravet til obligatorisk tjenestepensjon i første ledd bokstav a gjelder i den utstrekning leverandøren er forpliktet til å ha en tjenestepensjonsordning etter lov 21. desember 2006 nr. 124 om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven). Kravet til obligatorisk tjenestepensjon gjelder ikke for utenlandske virksomheter med utsendte arbeidstakere i Norge, jf. arbeidsmiljøloven § 1-7 og forskrift om utsendte arbeidstakere § 2. Foretak som kommer inn under OTP-lovens virkeområde må ha en tjenestepensjonsordning etter enten lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon, lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon i arbeidsforhold eller lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon.

Kravet til HMS-kort i første ledd bokstav b innebærer at oppdragsgiver skal stille kontraktsvilkår om at alle som utfører arbeid på bygge- og anleggsplassen skal ha HMS-kort etter forskrift 30. mars 2007 nr. 366 om HMS-kort på bygge- og anleggsplasser. Det skal tilsvarende stilles kontraktsvilkår om HMS-kort for virksomheter som tilbyr renholdstjenester, som en del av ordningen med offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter, jf. forskrift 8. mai 2012 nr. 408 om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter og om kjøp av renholdstjenester.

Andre ledd angir at for kontrakter der leverandøren skal utføre bygge- eller anleggsarbeider, plikter oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om informasjonsplikt og språkferdigheter i samsvar med forskrift 3. august 2009 nr. 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser §§ 19 tredje ledd og 19a. Krav til informasjon skal sikre at den enkelte arbeidstaker på kontraktsarbeidet forstår viktig informasjon om planer og rutiner for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø samt annen viktig sikkerhets- og verneinformasjon. Kravet skal videre sikre at arbeidstakerne kan kommunisere slik at manglende kommunikasjon ikke utgjør en sikkerhetsrisiko.

Tredje ledd fastslår at kravet gjelder for kontrakter med en verdi som er lik eller overstiger kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter. Innslagspunktet for bygge- og anleggskontrakter skal også følge kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter. Kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter reguleres i anskaffelsesforskriften.

Fjerde ledd fastslår at oppdragsgiver i kontrakten skal kreve at leverandør og underleverandører, på forespørsel, dokumenterer at kontraktsvilkåret er oppfylt. Kontraktsvilkåret gir oppdragsgiver grunnlag for å be leverandør og underleverandører om å utlevere dokumentasjon som viser at kontraktsvilkåret er oppfylt. Denne plikten må vurderes i sammenheng med kravet til å gjennomføre nødvendig kontroll i § 5i. Oppdragsgiver må i kontrakten med hovedleverandør sikre at tilsvarende krav stilles til underleverandører. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 5p om sanksjoner, som innebærer at oppdragsgiver kan iverksette kontraktsrettslige sanksjoner ved brudd på leverandørens dokumentasjonsplikt.

Oppdragsgiver må i kontrakten med hovedleverandør sikre at tilsvarende krav som følger av første, andre- og fjerde ledd kan gjøres gjeldende for ansatte og innleide hos underleverandører som utfører arbeid på kontrakten.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 9.1.4 i proposisjonen.

Til § 5g

Paragrafen er ny og angir krav om kontraktsvilkår om betaling av lønn og annen godtgjørelse via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Paragrafen viderefører i hovedsak det materielle innholdet i gjeldende regel i anskaffelsesforskriften §§ 8-12 a og 19-5, med justert innslagspunkt. Plikt til å føre kontroll videreføres i § 5i og kravet til sanksjoner videreføres i § 5p.

Første ledd fastsetter at kontraktsvilkåret om betaling gjelder for utførelse av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester. Plikten til å stille kontraktsvilkår gjelder kun renholdstjenester som er omfattet av CPV-kode 90910000.

Kravet til kontraktsvilkår om betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling gjelder betaling av lønn og annen godtgjørelse til ansatte og innleide hos leverandør og underleverandører, som direkte medvirker i forbindelse med utførelsen av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester. Begrepet utførelsen innebærer at betaling som ikke har tilknytning til utførelsen av kontrakten ikke omfattes av plikten. Betaling til generell administrasjon, planlegging, rådgivning og andre tilknyttede tjenester faller dermed utenfor.

Plikten til betaling via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling gjelder ansatte og innleide hos både leverandør og underleverandører. Ansatte skal forstås på samme måte som arbeidstaker i § 1-8 i arbeidsmiljøloven. Med innleide menes at arbeidstaker er ansatt i utleievirksomheten mens arbeidet utføres under ledelse av innleievirksomheten, jf. arbeidsmiljøloven §§ 14-12 og 14-13.

Andre ledd angir at kravet gjelder for kontrakter som er lik, eller overstiger, verdien av kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter. Innslagspunktet for bygge- og anleggskontrakter skal også følge kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter. Kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter fremgår av anskaffelsesforskriften.

Tredje ledd angir atoppdragsgiver i kontrakten skal kreve at leverandør og underleverandører på forespørsel dokumenterer overholdelse av kontraktsvilkåret. Denne plikten må vurderes i sammenheng med kravet til å gjennomføre nødvendig kontroll i § 5i. Det er leverandør og underleverandører som må dokumentere at kontraktsvilkåret er oppfylt. Relevant dokumentasjon er for eksempel bankkontotransaksjon som viser betaler og mottakers navn, den aktuelle transaksjonens navn, dato og eventuelle andre spesifikasjoner. Se også merknaden til § 5i for nærmere informasjon om krav til kontroll og behandling av personopplysninger.

Fjerde ledd stiller krav om at alle avtaler leverandøren inngår om utføring av arbeid under kontrakten, skal inneholde tilsvarende bestemmelser. Leverandøren må derfor stille krav om at leverandørens avtaler med underleverandører som utfører arbeid, inneholder en plikt til å betale lønn og annen godtgjørelse til ansatte og innleide via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling.

Femte ledd angir atunntaket for andre betalingsmåter i medhold av skatteloven § 6-51 tredje ledd gjelder så langt det passer. Skatteloven § 6-51 stiller vilkår for å få fradragsrett til at betaling skjer via bank eller annet foretak med rett til å drive betalingsformidling. Skatteloven § 6-51 tredje ledd innebærer at Finansdepartementet kan gi unntak fra første ledd, hvis sterke samfunnsmessige hensyn gjør det nødvendig. Dette kan være tilfelle «ved streik i finanssektoren, krise- eller beredskapssituasjoner, tekniske hindringer som vedvarer over noe tid, eksempelvis strømstans, dataproblemer hos Bankenes Betalingssentral, feil ved telekommunikasjon osv.», jf. Prop. 1 L (2009–2010) punkt 5.3.6.4. Hvis Finansdepartementet gjør et slik unntak fra kravet om betaling via bank, innebærer dette at oppdragsgiver for en periode kan fravike kontraktsvilkåret om betaling via bank eller annet foretak med rett til drive betalingsformidling.

Sjette ledd angir at unntaket i arbeidsmiljøloven § 14-15 andre ledd gjelder så langt det passer. Arbeidsmiljøloven § 14-15 gjør unntak fra plikten til å betale lønn og annen godtgjørelse via bank, hvis slik betalingsmåte er umulig eller svært byrdefull for arbeidstaker eller arbeidsgiver. Unntaket skal forstås strengt og forbeholdes spesielle tilfeller, og det er et viktig hensyn at unntaket ikke omfatter aktører som ønsker å profittere på lovbrudd, jf. Prop. 153 L (2020–2021) punkt 8.3.2.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 9.2.4 i proposisjonen.

Til § 5h

Paragrafen er ny, men viderefører i all hovedsak forskrift 17. desember 2016 nr. 1708 om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter og forskrift 22. januar 2025 nr. 60 om endring i forskrift om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter. Det er gjort enkelte språklige og strukturelle endringer for å gjøre paragrafen mer brukervennlig. Endringene innebærer ikke realitetsendringer. Paragrafen må ses i sammenheng med § 5i om kontroll og § 5p om sanksjoner.

Første ledd pålegger oppdragsgiver å stille kontraktsvilkår om at leverandører er tilknyttet en lærlingordning. Oppdragsgiver skal videre stille krav om at minst ti prosent av arbeidet utføres av lærlinger, og at minst én av de som deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten skal være lærling. Kravet gjelder for tjenestekontrakter og kontrakter om bygge- og anleggsarbeider. Kravet må være oppfylt på tidspunktet for oppstart av kontraktsarbeidene. Kravet om bruk av lærlinger er rettet mot hovedleverandøren. Hovedleverandøren står fritt til å oppfylle vilkåret selv eller ved hjelp av underleverandør.

Kravet om at leverandøren skal være tilknyttet en lærlingordning, innebærer at leverandøren må være godkjent lærebedrift, enten i Norge eller i et annet land med lærlingordning.

Andre ledd oppstiller fire kumulative vilkår for når plikten til å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger inntrer. Etter bokstav a må kontraktens verdi være lik eller overstige kunngjøringsplikt. Kunngjøringsplikten for tjeneste- og bygge- og anleggskontrakter reguleres i anskaffelsesforskriften. Beregning av anskaffelsens anslåtte verdi reguleres i anskaffelsesforskriften.

Bokstav b oppstiller som vilkår at kontrakten må ha en varighet på minimum tre måneder før plikten inntrer.

Bokstav c oppstiller som vilkår at kontraktens hovedelement omfatter arbeider der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev. Dersom verdien av tjenestene eller arbeidene som tilsier bruk av fagarbeider eller faglært svenn er høyere enn verdien av øvrige varer, tjenester eller arbeider som er omfattet av kontrakten, vil dette medføre at det er relevant å stille krav om bruk av lærlinger for tjenestene eller arbeidene. Vurderingen av kontraktens hovedelement skal gjøres etter reglene om blandede anskaffelser i anskaffelsesforskriften.

Bokstav d viser til at det må være et særlig behov for læreplasser. Særlig behov foreligger dersom underdekningen av læreplasser er mer enn ti prosent av søkertallet til læreplasser innenfor et utdanningsprogram.

Det fremgår av tredje ledd at utenlandske leverandører kan oppfylle kravet ved å benytte lærlinger fra en lærlingordning i opprinnelseslandet. Dersom opprinnelseslandet ikke har en lærlingordning, kan kravet oppfylles ved å benytte praksiselev fra en opplæringsordning i opprinnelseslandet.

I fjerde ledd fremgår det at kravene etter første ledd ikke gjelder når et slikt kontraktsvilkår er uforholdsmessig sett hen til kontraktens innhold, omfanget av arbeidet der det er relevant å benytte arbeidskraft med fag- eller svennebrev, eller av andre grunner. Bestemmelsen skal sikre at krav om bruk av lærlinger står i forhold til leveransen. Det beror på en konkret helhetsvurdering om det er uforholdsmessig å stille kontraktsvilkår om bruk lærlinger. Det kan for eksempel være uforholdsmessig å stille krav om bruk av lærlinger dersom kontrakten gjelder arbeid som krever spesialisert kompetanse, eller av andre grunner ikke er egnet for lærlinger. Et annet eksempel er dersom anskaffelsen er en tjenestekontrakt hvor en betydelig del av kontraktsverdien knytter seg til materialkostnader. Kontraktens lave verdi eller korte varighet kan ikke alene medføre at det er uforholdsmessig å stille kontraktsvilkår om bruk av lærlinger, men er momenter som kan inngå i helhetsvurderingen.

Etter femte ledd bokstav a kan plikten anses oppfylt dersom leverandøren har gjort reelle forsøk på å inngå lærlingkontrakt uten å lykkes, og at dette dokumenteres. Formålet er å forhindre betydelig merarbeid, økte kostnader og forsinkelser dersom det viser seg at leverandøren ikke klarer å få lærlinger. Etter bokstav b skal plikten også anses oppfylt dersom leverandøren ikke kan benytte lærlingen på grunn av forhold som skyldes lærlingen. Dette kan gjelde i tilfeller der lærlingen har sluttet, blitt langvarig syk eller på andre måter ikke er tilgjengelig. Leverandøren må ha gjort forsøk på å inngå kontrakt med ny lærling.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 9.4.4 i proposisjonen.

Til § 5i

Paragrafen er ny, men viderefører i all hovedsak gjeldende regler om krav til å føre kontroll i anskaffelsesforskriften §§ 8-12a og 19-5, forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter mv. § 7, og forskrift 17. desember nr. 1708 om plikt til å stille krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter § 9. Deler av bestemmelsen gjennomfører konvensjonsforpliktelser etter ILO 94-konvensjonen (kontroll i forlengelsen av forpliktelsen i § 5e). Endringene i bestemmelsenes ordlyd er ment som en presisering, og innebærer ikke endringer i gjeldende rett.

Første ledd første punktum pålegger oppdragsgiver å føre nødvendig kontroll av om kontraktsvilkårene i §§ 5e første ledd, 5f første ledd, 5g og 5h overholdes. Plikten til å føre kontroll gjelder derfor ikke krav til informasjonsplikt og språkferdigheter i § 5f andre ledd. Kravet til nødvendighet legger føringer for innhold og omfang av kravet til kontroll. Med nødvendig kontroll menes at oppdragsgiver skal føre risikobasert kontroll, og oppdragsgiver må vurdere risikoen for brudd på kontraktsforpliktelsene. Utfallet av risikovurderingen avgjør om det er nødvendig med etterfølgende dokumentasjonskontroll av om kontraktsvilkårene overholdes. Videre fremgår det av første ledd andre punktum at risikovurderingen og eventuell etterfølgende dokumentasjonsbasert kontroll skal dokumenteres. Dette innebærer at oppdragsgiver i tilstrekkelig grad må sørge for å dokumentere kontrollen, i samsvar med forvaltningsrettslige prinsipper og arkivloven.

Andre ledd fastsetter at leverandør og eventuelle underleverandører, på forespørsel, skal utlevere nødvendig dokumentasjon til oppdragsgiver for å dokumentere overholdelse av kontraktsvilkårene etter §§ 5e, 5f og 5g. Med nødvendig dokumentasjon menes at dokumentasjonen må være egnet til å dokumentere oppfyllelse av de aktuelle kontraktsvilkårene. Personvernregelverket legger føringer for hvilke opplysninger oppdragsgiver og leverandør kan kreve å motta. Leverandøren kan kun utlevere, og oppdragsgiver kan kun motta, personopplysninger som er relevante og nødvendige for at oppdragsgiver kan kontrollere at de konkrete kontraktsforpliktelsene er oppfylt. Paragrafen sikrer at oppdragsgiver har tilstrekkelig behandlingsgrunnlag etter personvernforordningen for behandling av personopplysninger i forbindelse med kontroll på den aktuelle kontrakten.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 9.1.4 i proposisjonen.

Til § 5j

Paragrafen er ny, men viderefører i hovedsak anskaffelsesloven § 6 tredje ledd.

Første ledd fastslår atArbeidstilsynet fører tilsyn med at oppdragsgiver etterlever pliktene etter §§ 5e, 5f, 5i og 5p. Tilsynet gir pålegg og treffer enkeltvedtak som er nødvendige for gjennomføring av bestemmelsen.

Arbeidsmiljømyndighetenes tilsynsområder og virkemidler fremgår av første ledd andre punktum. Henvisningen til arbeidsmiljøloven §§ 18-4, 18-5, 18-6 første, andre, sjette, sjuende og åttende ledd samt §§ 18-7, 18-8, 18-10, 18-10 a, 18-12 og 18-13 innebærer at tilsynet vil kunne benytte de ordinære virkemidler etter arbeidsmiljøloven i tilsynsarbeidet, herunder gi pålegg, benytte tvangsmulkt, ilegge overtredelsesgebyr og helt eller delvis stanse en virksomhet. Arbeidstilsynet kan også kreve å få utlevert de opplysninger som de anser nødvendige for tilsynet. Etter forslag i Prop. 80 L (2024–2025) Endringer i arbeidsmiljøloven mv. (Arbeidstilsynets virkemidler), ble virkemidlene utvidet til også å omfatte inspeksjonsadgang, opplysningsplikt overfor tredjeparter, overtredelsesgebyr til fysiske personer, politibistand samt bevissikring.

Andre ledd fastslår at Havindustritilsynet innenfor sitt myndighetsområde har tilsvarende tilsynsansvar og myndighet som Arbeidstilsynet etter første ledd i paragrafen.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 9.1.4 i proposisjonen.

Til § 5k

Paragrafen er ny og regulerer begrensninger i antall ledd underleverandører i kontrakter om bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester. Bestemmelsen viderefører i hovedsak gjeldende bestemmelser i anskaffelsesforskriften §§ 8-13 og 19-3, med justert innslagspunkt og enkelte presiseringer.

Første ledd fastsetter at bestemmelsen gjelder for utførelse av bygge- og anleggsarbeider eller renholdstjenester. Plikten til å stille kontraktsvilkår gjelder kun renholdstjenester som er omfattet av CPV-kode 90910000. Begrensning i antallet ledd gjelder kun for arbeidet som knytter seg til utførelsen av renholdstjenester eller bygge- og anleggsarbeidene. Dermed gjelder begrensningen ikke det som knytter seg til planleggingen, herunder prosjektering, rådgivning og andre tilknyttede tjenester.

Videre fremgår det av første leddat en leverandør maksimalt kan ha to ledd i leverandørkjeden under seg. Dette innebærer at det maksimalt kan være tre ledd i leverandørkjeden. Med antall ledd i leverandørkjeden menes underleverandører i direkte kjede nedover, som gjør arbeid eller yter en tjeneste direkte til kontrakten. Bestemmelsen omfatter ikke vareleverandører eller sidestilte underleverandører med direkte kontrakt med hovedleverandøren. Innleid personell som inngår i underleverandørens arbeidsstokk anses ikke som et eget ledd i leverandørkjeden.

Det fremgår av andre ledd at kravet om begrensning i antall ledd i leverandørkjeden gjelder når kontraktens verdi er lik eller overstiger kunngjøringsplikt for vare- og tjenestekontrakter. Innslagspunktet for bygge- og anleggskontrakter skal også følge kunngjøringsplikten for vare- og tjenestekontrakter. Kunngjøringsplikten for anskaffelser av bygge- og anleggsarbeider og renholdstjenester fremgår av anskaffelsesforskriften.

Tredje ledd gjør unntak fra kravet om maksimalt antall ledd dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse. Bestemmelsen er endret sammenlignet med gjeldende rett ved presiseringen av at oppdragsgiver kan åpne for flere ledd i leverandørkjeden, og at det maksimale antall ledd skal angis i kontrakten. Disse presiseringene er ikke ment å innebære realitetsendringer. Dette innebærer at det må være bestemt på forhånd om oppdragsgiver vil åpne for flere ledd i leverandørkjeden enn to. Et behov for flere ledd for å sikre tilstrekkelig konkurranse kan tenkes der oppdragsgiver vet at markedet enten ikke vil respondere eller at det ikke vil bli tilstrekkelig konkurranse dersom det ikke åpnes for lengre leverandørkjeder. Dette kan for eksempel være der markedet er organisert på en slik måte at flere ledd er vanlig.

Etter fjerde ledd åpnes det for at oppdragsgiver kan godkjenne flere leverandørledd også etter at kontrakt er inngått, dersom det inntreffer uforutsette omstendigheter. Unntaket skal forhindre at oppdragsgiver må gjennomføre en ny konkurranse hvis uforutsette omstendigheter tvinger frem et nytt leverandørledd for å få oppfylt kontrakten.

Uforutsette omstendigheter kan for eksempel være at det oppdages forurensning i grunnen på en byggeplass, eller andre forhold som medfører behov for ekstra undersøkelser, sikringstiltak eller annet ekstra, uforutsett arbeid. Dersom det i slike tilfeller oppstår behov for å hente inn flere underleverandører med særskilt kompetanse, kan det være aktuelt å godta flere ledd.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 9.3.4 i proposisjonen.

Til § 5l

Paragrafen viderefører i all hovedsak regelen i anskaffelsesforskriften § 7-2 om dokumentasjon av skatteinformasjon. Departementet har også foreslått enkelte språklige og strukturelle endringer for å modernisere og gjøre paragrafen mer brukervennlig. Endringene innebærer ikke realitetsendringer. Bestemmelsen gjelder fra lovens innslagspunkt.

Første ledd første punktum angir at oppdragsgiver skal kreve at den valgte leverandøren gjør tilgjengelig opplysninger eller fremviser attest for skatt og merverdiavgift som dokumenterer etterlevelse av skatte- og avgiftsmessige forhold. Kravet gjelder kun for den valgte leverandøren. Første ledd andre punktum spesifiserer at bestemmelsen kun gjelder for norske leverandører. Med norske leverandører menes virksomheter med norsk organisasjonsnummer. Avgrensningen har bakgrunn i at ikke alle land utsteder tilsvarende informasjon og attester.

Andre ledd stiller krav om at opplysningene eller attesten ikke skal være eldre enn seks måneder fra det tidspunktet oppdragsgiver meddeler hvem som har vunnet kontrakten. Dette er en endring fra dagens bestemmelse, der attestens alder skal beregnes fra tilbudsfristen eller fristen for å levere forespørsel om å delta i konkurransen. Kravet gjelder alderen på attesten, og når den er hentet inn.

Tredje ledd pålegger leverandøren i bygge- og anleggsanskaffelser en plikt til å kreve at underleverandør tilgjengeliggjør eller fremviser attest for skatt og merverdiavgift som dokumenterer etterlevelse av skatte- og avgiftsmessige forhold. Plikten gjelder alle kontrakter i tilknytning til oppdraget som overstiger 300 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Plikten gjelder alle kontrakter over terskelen som er nødvendige for å fullføre hovedforpliktelsen til oppdragsgiver.

Fjerde ledd første punktum angir oppdragsgivers rett til å kreve at leverandøren erstatter en underleverandør som ikke leverer dokumentasjon som beskrevet i tredje ledd. Underleverandøren må erstattes med en som kan levere dokumentasjon av skatte- og avgiftsmessige forhold. Fjerde ledd andre punktum gir oppdragsgiver rett til å kreve at leverandøren erstatter en underleverandør som ikke har oppfylt sine forpliktelser til å betale skatter og avgifter. Fjerde ledd tredje punktum angir at eventuelle økonomiske krav eller omkostninger for øvrig som følge av heving av avtaler med underleverandører i denne forbindelse skal bæres av leverandøren.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 9.5.4 i proposisjonen.

Til § 5m

Paragrafen er ny, men viderefører i hovedsak dagens regel om hensyn til menneskerettigheter i offentlige anskaffelser, men med en annen utforming enn tidligere.

Det fremgår av bestemmelsen at ved anskaffelser hvor det er risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, bør oppdragsgiver stille krav eller kriterier for å motvirke at slike brudd oppstår. Paragrafen gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av loven, og gjelder også for forsynings- og konsesjonskontrakter.

I vurderingen av om det foreligger risiko for brudd, må det dreie seg om mer enn en teoretisk risiko. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har utarbeidet en høyrisikoliste som kan benyttes for å identifisere produktkategorier med risiko for brudd på menneskerettigheter.

Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold skal forstås på samme måte som i åpenhetsloven § 3 første ledd bokstav b og c.

Bestemmelsen gir en oppfordring til å stille krav eller kriterier, men ingen plikt. Oppdragsgiver må ved utforming av krav og kriterier følge regler som gjelder avhengig av hvilken type kontrakt anskaffelsen gjelder, og om verdien er under eller over EØS-terskelverdiene. For anskaffelser hvor verdien overstiger EØS-terskelverdiene, følger det for eksempel av anskaffelsesforskriften § 15-1 at krav i en kravspesifikasjon skal ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.

Der oppdragsgiver benytter krav eller kriterier etter bestemmelsen, skal disse stilles med det formål å motvirke brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Dette kan for eksempel være krav eller kriterier som har til formål å forebygge, hindre eller redusere risikoen for slike brudd. Det kreves dermed ikke at de faktisk motvirker brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 10.4 i proposisjonen.

Til § 5n

Paragrafen er ny, men viderefører anskaffelsesloven § 5 tredje ledd.

Det fremgår av paragrafen at oppdragsgiver skal stille krav til universell utforming i offentlige kontrakter i samsvar med regler fastsatt i forskrift. Paragrafen pålegger ikke oppdragsgiver noen plikter utover de reglene som fastsettes i forskrift. Nærmere regler om krav til universell utforming fremgår blant annet av anskaffelsesforskriften § 15-2 og forsyningsforskriften § 11-2. Det er i tillegg fastsatt regler om universell utforming i anskaffelsesforskriften, forsyningsforskriften, konsesjonskontraktforskriften og forskrift om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 6.4.2 i proposisjonen.

Til § 5o

Paragragrafen er ny og tydeliggjør at oppdragsgiver kan ivareta innovasjon i sine anskaffelser. Paragrafen viderefører i all hovedsak reguleringen av innovasjon i anskaffelsesloven § 5 andre ledd. Paragrafen gjelder for alle anskaffelser som er omfattet av loven, og gjelder også for forsynings- og konsesjonskontrakter. Bestemmelsen inneholder ingen rettigheter eller plikter.

Det følger av første ledd første punktum at oppdragsgiver kan stille egnede krav og kriterier som fremmer innovasjon for å åpne for nye eller vesentlig endrede varer, tjenester, produksjonsmåter med videre. Med krav og kriterier menes krav til leverandørenes kvalifikasjoner, i kravspesifikasjoner, som tildelingskriterier eller som kontraktsvilkår. Av andre punktum fremgår det at oppdragsgiver kan åpne for alternative tilbud.

Oppdragsgiver må ved utforming av krav og kriterier følge regler som gjelder avhengig av hvilken type kontrakt anskaffelsen gjelder og om verdien er under eller over EØS-terskelverdiene. For anskaffelser hvor verdien overstiger EØS-terskelverdiene, følger det for eksempel av anskaffelsesforskriften § 15-1 at krav i en kravspesifikasjon skal ha tilknytning til leveransen og stå i forhold til anskaffelsens formål og verdi.

Andre ledd angir bestemte prosedyreformer som kan benyttes for å gjennomføre en innovativ anskaffelse, for eksempel konkurranse med forhandling, innovasjonspartnerskap eller konkurransepreget dialog. Opplistingen er ikke uttømmende.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 11.4 i proposisjonen.

Til § 5p

Paragrafen er ny, og innebærer at kontrakten skal inneholde egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår som ivaretar forpliktelsene i §§ 5e, 5f, 5g, 5h og 5k. Plikten gjelder også der oppdragsgiver velger å stille kontraktsvilkår for å ivareta samfunnshensyn etter §§ 5b, 5c, 5d, og 5m. Deler av bestemmelsen gjennomfører konvensjonsforpliktelser etter ILO 94-konvensjonen (sanksjoner i forlengelsen av forpliktelsen i § 5e).

Egnede sanksjoner innebærer at sanksjonene som velges skal påvirke leverandøren til å oppfylle forpliktelsene. Sanksjonene skal stå i forhold til kontraktsbruddets alvorlighet, og være nødvendige for å sikre overholdelse av kontrakten.

Forslaget er nærmere omtalt i punkt 12.4 i proposisjonen.