3 Kort om gjeldende regelverk om offentlige anskaffelser
Lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) er en hjemmelslov, med enkelte overordnede, generelle bestemmelser. Selve regelverket om offentlige anskaffelser er i stor grad lagt i forskrift. De mest sentrale forskriftene er forskrift 12. august 2016 nr. 974 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesforskriften), forskrift 12. august 2016 nr. 975 om innkjøpsregler i forsyningssektorene (forsyningsforskriften) og forskrift 12. august 2016 nr. 976 om konsesjonskontrakter (konsesjonskontraktforskriften). Forsvars- og sikkerhetsanskaffelser er regulert i forskrift 4. oktober 2014 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser, som er gitt av Forsvarsdepartementet.
Det gjeldende anskaffelsesregelverket er en kombinasjon av EØS-rett og nasjonal rett. Norge er gjennom EØS-avtalen forpliktet til å regulere offentlige anskaffelser av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider over bestemte EØS-terskelverdier. Reglene er nedfelt i direktiver, som igjen er tatt inn i norsk forskrift. I tillegg gjelder hovedreglene om fri bevegelighet av varer og tjenester mv. i EØS-avtalen for offentlige anskaffelser under EØS-terskelverdi, i den grad anskaffelsen har klar grensekryssende interesse.
Anskaffelsesforskriften inneholder detaljerte regler og fremgangsmåter for anskaffelse av varer, tjenester og bygge- og anleggsarbeider. Forskriften gjennomfører direktiv 2014/24/EU om offentlige anskaffelser i norsk rett, men den regulerer også anskaffelser under EØS-terskelverdiene. Forskriftens del I inneholder alminnelige bestemmelser, som gjelder for alle anskaffelser. Del II regulerer anskaffelser under EØS-terskelverdi og særlige tjenester. I del III, IV og V, som gjennomfører direktivet, reguleres anskaffelser over EØS-terskelverdi.
Forsyningsforskriften gjelder anskaffelser innenfor forsyningssektorene; vann- og energiforsyning, transport- og posttjenester. Forskriften inneholder detaljerte regler og fremgangsmåter for anskaffelse av varer, tjenester og bygge- og anleggsanskaffelser innenfor forsyningssektoren. Forskriften gjennomfører direktiv 2014/25/EU om anskaffelser innen vann, energi, transport- og posttjenester i norsk rett, men den regulerer også anskaffelser under EØS-terskelverdiene. Bestemmelsene i direktivet for forsyningssektorene er mer fleksible enn i anskaffelsesdirektivet, og det er ikke gitt like omfattende prosedyreregler. EØS-terskelverdiene er også høyere.
Konsesjonskontraktforskriften gjennomfører direktiv 2014/23/EU om tildeling av konsesjonskontrakter i norsk rett. En konsesjonskontrakt er definert som en gjensidig bebyrdende avtale om tjenester eller bygge- og anleggsarbeider, hvor vederlaget enten utelukkende består av retten til å utnytte tjenesten eller bygge- og anleggsarbeidet, eller i en slik rett sammen med betaling. Dette innebærer at driftsrisikoen må være overført til leverandøren. Det vil si at leverandøren ikke er garantert å få dekket sine investeringer eller driftskostnader.
Forskrift 4. oktober 2014 nr. 1185 om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser gjennomfører direktiv 2009/81/EF om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser i norsk rett.
Regelverket om offentlige anskaffelser over EØS-terskelverdi består av gjennomført EØS-rett. Dette innebærer at norske myndigheter har begrenset handlingsrom til å endre reglene. Under EØS-terskelverdi står imidlertid norske myndigheter i hovedsak fritt til å fastsette egne regler.
Dagens regelverk under EØS-terskelverdi ble vedtatt i 2016, etter at Forenklingsutvalget i NOU 2014: 4 Enklere regler – bedre anskaffelser, foreslo endringer i regelverket. Under EØS-terskelverdi finnes det regler for anskaffelser med kontraktsverdi mellom regelverkets innslagspunkt på 100 000 kroner eksklusive merverdiavgift og nasjonal terskelverdi, se for eksempel anskaffelsesforskriften del I. Videre finnes det regler for anskaffelser med kontraktsverdi mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi, se for eksempel anskaffelsesforskriften del II. De senere årene har innslagspunktet for nasjonal terskelverdi blitt hevet i flere omganger, slik at det i dag kun er et lite intervall mellom nasjonal terskelverdi og EØS-terskelverdi for vare- og tjenestekontrakter. For bygge- og anleggskontrakter ligger imidlertid nasjonal terskelverdi betydelig lavere enn EØS-terskelverdi. Det er dermed først og fremst i bygge- og anleggsanskaffelser denne delen av det nasjonale regelverket har betydning.